Det går i raggsokker og pulsvarmere

 

Jeg lovet meg selv å strikke opp det garnet jeg allerede har i huset. I alle fall halvparten.
Så jeg begynte med raggsokker.
Det er jo tid for slikt nå når man skal ha beina i skøyter og skisko, og i tillegg ha noe varmt å trekke på seg etter å ha vært ute i kulden.
Og det blir aldri nok, når barn, svigerbarn og barnebarn skal holde beina varme. Dessuten er det jo kjekt å strikke når de bruker dem.
Nå i januar har jeg strikket 10 par i størrelsene 37 til 45, og 5 par til de små ungene. Jeg hadde en del melert garn i rødt og grått som jeg ville bruke opp. Men det blir for kjedelig med en og samme farge hele tiden, så de fleste fikk striper eller mønster i en annen farge.
Sammen med det lyse grå garnet strikket jeg striper i blått, gult og rødt.  Det kvikket opp. Og sokkene er allerede i bruk.  Siste rest av dette garnet er nå brukt til sokkene ovenfor.

 

En fin måte å unngå å få trøtte strikkemuskler på, er å ha to strikketøy på en gang, men med forskjellig garn- og pinnetykkelse.  

Jeg fant derfor fram babygarn i ull (rester selvfølgelig), og satte i gang med å strikke pulsvarmere til jentene mine. Noen blir korte, andre lange, noen hvite, noen rosa osv.  Jo større rest, jo lengre blir de.
Så strikker jeg litt på sokkene og litt på pulsvarmere, og kanskje noen babysokker inn i mellom.  Det minker på garnet, men ikke fort nok.

Nyttårsforsett.

 

Når det går et halvt år uten blogging om håndarbeid, så betyr det ikke at jeg er blitt helt sløv.
Nei tvert om!  For jeg strikker og strikker, og hekler litt.
Men det er liksom ikke noe spennende jeg holder på med.
Det går mest i småting.
Det vil si at en stund gikk det i babytøy til det nye barnebarnet vårt.
Det blei bukse og jakke og babysokker.
De små babysokkene (eller kan jeg kalle dem babytøfler), er forresten fine som hilsen når noen får baby.
De er raske å strikke, og en grei måte å få nyttet restegarnet på.

Og da er jeg kommet til mitt nyttårsforsett:
Jeg skal ikke kjøpe nytt garn før jeg har strikket opp minst halvparten av det jeg allerede har!
Vi får se hvordan det går.  Jeg har mine tvil om hvor lenge det holder.