"NØD LÆRER NAKEN...." Jentegenser uten oppskrift

Denne gangen handler det om genseropskrift til småjentene.  Jeg strikker ikke ofte med tykke pinner. Ei heller med tykt garn.  Men nå kom der noen ønsker fra en mamma, og jeg hadde lyst til å prøve. Men jeg ønsket meg fletter eller hullmønster, og jeg leitet i alt jeg har av strikkebøker, hefter og på nettet.  Det var bare ikke mulig å finne akkurat det jeg ønsket å lage. Dessuten er det altfor langt til nærmeste garnbutikk.
Det er da nøden tvinger meg til å lage en oppskrift.  Den blir til når jeg strikker.  Størrelsen er det ikke så farlig med.  Jentene er i alderen 0 - 6 !/2 år, og det er fem av dem. Får jeg til en, så justerer jeg størrelsene etter den.  Sånn har jeg tenkt.
I garnhaugen har jeg noe Drops Lima (ull og alpaca). Valget faller på rosa. Så er det bare å sette i gang.
Jeg er overrasket over resultatet.  Det en genser
akkurat som jeg ønsket.  Og når jeg trekker den over

hodet på Viktoria (2 år), så passer den akkurat!
Det er bare å komme i gang med neste. Litt større til 4 åringen.
Og lilla denne gangen.

SMÅSTRIKK

Etter en periode med jakke- og genserstrikk har det nå gått mye på votter, sokker, luer og pannebånd.
Når man har mange å strikke til er det moro.  Å fylle kurven for så å la "gjengen" få gå på skattejakt, er veldig kjekt.  Men nå har jeg strikket så mye at jeg har lagt noe ut for salg på Epla.no.
Noe avsetning på varene har jeg ikke fått så langt, men de får nå ligge der en stund til.

I disse dager er jeg litt i villrede om hva jeg skal begynne med.  Småjentene trenger gensere til barnehagebruk, så jeg ender vel opp med det. Må bare finne et mønster som er kjekt å strikke.

TID FOR NANCYJAKKE OG NOORAGENSER

Nå når jeg er ferdig med jakker og gensere til de minste barnebarna her jeg kastet meg ut i litt større arbeid.
Litt impulsiv kjøpte jeg en garnpakke med Noora-genser til meg selv.  Den så enkel ut å strikke, og lys nok til å bli en fin vårgenser. Men så kommer ønsket fra min eneste datter om en Nancykofte.
Selvfølgelig svarer jeg ja, så nå har jeg hendene fulle igjen.
Jeg strikker litt på den ene, og litt på den andre.




Med Noora-genseren går det helt greitt, men jeg liker ikke vrangborden på Nancy-kofta.
Jeg strikket en rett og en vrang, men likte ikke resultatet.  Så tok jeg opp alt sammen og strikket om igjen. Denne gangen med vridd rettmaske.
Men jeg syes fremdeles ikke noe om resultatet.
Det ser løst ut, til tross for at jeg strikker ganske fast.
Jeg fortsetter likevel, og bortsett fra vrangborden så er jeg veldig fornøyd med garnet.
Det er lunt og lett, og fargene liker jeg.

STRIKKEAKTIV!

Det er ikke alltid jeg er like flittig når det gjelder strikking.
Litt har jeg alltid på gang, men ofte er det sokker og andre småplagg.
Men de siste månedene har jeg hatt som mål å lage noe til alle de minste barnebarna. Det vil si jentene Lilja, Andrine og Viktoria, og guttene Daniel og Lars.
Det har gått unna.
De tre jentene har fått hver sin jakke i lilla og hvitt med panneband i samme farger.







Jeg kjøpte meg noen strikkebøker, og fant fort ut at "Bystrikk"  av Ingunn Myklebust hadde mange fine oppskrifter.
Guttene skal få hver sin genser, og jeg valgte Gudrun-genseren i blått, hvitt og orange.
Oppskriften var veldig grei, garnet  jeg valgte var Drops
Merino babyull, så jeg måtte opp en størrelse for å få den stor nok.  Og den blei veldig fin synes jeg.
Det var mammaen til gutten enig i, men ikke Lars selv.
Han kommer nok til å like den etter hvert.
Nå er jeg godt i gang med nr. 2.  Da bruker jeg en litt mørkere blåfarge, men ellers som den første.

Det er moro å strikke mønster, men nå har jeg lovet min datter å strikke Nancy-kofte til henne,
Det blir et litt større arbeid enn til de små barnebarna som er fra 1 til 5 år.  Jaja, tida får vise hva det ender med.

NYTT ANTREKK TIL STINA-DUKKEN

Av restegarn blir det stadig noe nytt til dukken.
Denne gangen blei det bukse, genser og hårbånd.
Det er det røde garnet som er rest etter kåpe og lue.
Det grå er et nytt nøste Rauma Baby Panda.
Et veldig godt garn å strikke med, og dessuten deilig mykt.
Oppskrift på genser er fra Gausel: Dukkestrikk (s 99),
og buksen fra Nymark: Fantasifulle dukkeklær (s 74).

Hårbånd er etter egen ide. Brukte 60 masker på strømpepinner.  

JAKKER TIL JENTENE MINE

Bestemor er av og til altfor rask til å sette i gang strikking uten å lese oppskriftene nøye.  Denne gangen var det garnet som blei feil.  Ikke kvaliteten, for den var jeg veldig fornøyd med (Drops Baby Merino), men tykkelsen.

Jeg skulle strikke denne jakken (http://www.sandnesgarn.no/media/publicfiles/9041301-3.pdf) til tre-åringen og til femåringen vår. Begge jentene er store for alderen, men det tok jeg høyde for. Fargene valgte femåringen, og så var det bare å sette i gang.

Nå skal det sies at det er mange år siden jeg sist strikket mønster, så jeg var litt spent på resultatet.

Det blei jakker.  Men i stedet for to, så er jeg nå i gang med nr. 3.  For den første blei for liten til 3-åringen, den andre for liten for 5-åringen og da blei det jakke også til vesle Viktoria på 10 måneder. Hun har jo allerede fått både jakke og bukse, men kan nå stille med enda en.  

Jaja. Bestemor er inne i en strikkeboble, så det går nok bra.  Og nå er jeg helt sikker på at jakke nr. 3 blir stor nok til 5-åringen.  Men den strikker jeg i størrelse 8 år.
Jeg har forresten fusket litt med farger også.  Bruker fire farger i stedet for syv. Det var det jeg hadde denne gangen.  Nå er planen å strikke til de to yngste guttene også. Men det må bli i et annet mønster, og med litt andre farger.  Det er planen!  

AKTIV JANUAR

Det blei en fin januar med mye uteliv, men også mye strikking. Puslespillet blei ferdig etter planen, og jeg har fått ryddet som planlagt.  Dukkestrikk har det også blitt. Stina kan virkelig variere i klesvegen. Den hvite kjolen har et av barnebarna fått til sin dukke, og den ene kåpen ska til dukken til et annet barnebarn.  Dukkeklær tar unna en god del av restegarn, og da har jeg litt bedre samvittighet når jeg kjøper nytt garn.

Jeg strikket også et sett, bukse og jakke til 9 mnd. gamle Viktoria.  Helt fornøyd med det er jeg ikke. Både garn og oppskrift var så som så, men den neste jakken jeg strikker blir kanskje bedre.
Andrine, som er tre år skal også få jakke i ull, og blir den fn, så skal Lilja få en også.
Den strikker jeg i  Drops baby merino.
Oppskriften er en gratis Sandnes garn.

Jeg er ikke så verst fornøyd med innsatsen min denne måneden.  Mye tid har jeg brukt ute også. Vi brenner og rydder etter de store uttakene av tømmer i skogen. Og det blir det nok mye av også i februar. Men jeg har tenkt å starte i drivhuset litt tidelig i år, så jeg forventer ikke storproduksjon i sofakroken.
Bare tiden får vise hva det blir til.

BESTEMOR SIN DUKKE

Så har endelig Bestemor fått sin egen dukke.
Hun kom rett over nyttår med en fin garderobe.
Strømpebukser og sko, jakke og kåpe og diverse tilbehør hadde hun med seg.
Og før hun kom strikket jeg noen klær til henne.
Nå har hun fått navn.  "Stina" var to og et halvt  år gamle Lars sitt forslag. Storesøster Lilja og Bestemor var enig i at det var et fint navn som passet, så nå heter hun det.

Lilja, som er fem og et halvt år, hjelper meg med å holde henne kledd etter vær og anledning.
Hun synes det er veldig kjekt, og har allerede bestemt at hennes bursdagsønske blir en venninne til Stina.  Men det er lenge til august, så hun må vente.
I mellomtiden nyter Stina godt av det.

Jeg har to strikkebøker med dukkeklær.
Begge er innholdsrike og fulle av inspirasjon.
Det passer veldig godt å bruke restegarn til oppskriftene.

"Dukkestrikk" av Målfrid'Gausel er den jeg har brukt mest.
Men nå skal jeg prøve noen av oppskriftene i "Fantasifulle dukkeklær" av Lise Nymark.
Jeg må jo sørge for at dukkene til barnebarna også har klær.
Det morsomste med å leke med dukker er jo å være sammen om det. Og nå er det flere barnebarn som kommer i den alderen at de vil etterlyse sin egen.  Jeg kan jo ikke gjøre forskjell på gullungene mine.

Det morsomme med å strikke dukkeklær, er jo at det går forholdsvis fort.  Og jeg får brukt en del restegarn. De små plaggene er også greie når armer og skuldre gjør litt vondt ;-)

SÅ ER 2017 I GANG- GODT NYTT ÅR!

Det har vært en fin jule og nyttårshelg med mye kos og samvær med familie.  Det er blitt mye mat også, og mye unødvendig snop.  Men sånn er det bare. Og nå er det tid for å stramme inn litt.
Så må jeg ta fatt i mine nyttårsforsett.  Dette året har jeg nemlig bestemt meg for å bli mer sosial igjen.  Jeg innser at jeg holder meg for mye hjemme etter at jeg ble pensjonist. Jeg tok jo tak i alt det jeg ikke rakk på som yrkesaktiv. Det vil si; jeg begynte å rydde.
Det handlet litt om at jeg som bibliotekar ikke orket å fortsette med yrket mitt når jeg kom hjem etter lange arbeidsdager, og skuffer, skap og hyller bar preg av det.  Som bibliotekar er man jo også flinkt til kassering, og det med sortering for gjenfinning. Så mitt første år som pensjonist har handlet utrolig mye om nettopp det. Men jeg har kost meg med at alt kan ta den tid som trengs, og avbrytelser av barn, barnebarn og venner bare er av det gode.
Og nå har jeg reflektert litt, og jeg ser at jeg må ha noen nyttårsforsett.  Et er at jeg skal bli mer sosial igjen.  Jeg skal både invitere oftere, og jeg skal gå mer på besøk og på arrangement i lokalområdet.
Det er hva jeg har planlagt.  Men jeg skal ikke slutte med alt annet jeg holder på med, eller har satt i gang.

Spinning:

Om du har lest mitt forrige innlegg, så vet du at en rokk er kommet i hus.
Og noen (husbond og jeg) skal lære kunsten å spinne.
Så langt har vi strevd med å finne ut av selve verktøyet.
Og vi har kjøpt noe vasket og kardet ull så vi kan øve med.
Men det som kommer ut av våre forsøk har ikke mye likhet med det garnet vi kjøper.
Det må nok mye øving til.

Årets puslespill:

Hvert år i januar legger jeg puslespill. Det er vanligvis et med 1000 brikker. Og det er tillatt, for de voksne som er innom, å gi meg en hjelpende hånd.
Da jeg skulle sette i gang (2. nyttårsdag), oppdaget jeg at det var 1500 biter jeg hadde kjøpt. En flott seilskute med mye sjø og himmel.  Det er litt av en utfordring, og det kommer til å ta tid.
Det er jo også en grunn for at jeg bruker januar til dette.  Januar er ofte mørk og guffen her ute i skogen, og jeg får ikke dårlig samvittighet når dukker ned i pusleverden noen minutter hver dag.
Men jeg lurer på om det holder med en måned på dette.
Jeg sitter jo ikke lenge om gangen. Og dessuten skal jeg jo hjelpe barnebarna med puslespill inn i mellom også.
Jeg har et godt utvalg, og det er koselig å ligge på gulvet å pusle sammen med ungene.

Strikking:
Jeg skal ikke begynne året med å strikke sokker! Ikke i år!  *Nei nå skal det gå i dukkeklær en stund.
Og det er til dukken jeg har kjøpt til meg selv, men som enda ikke er kommet i hus.
I 36 år har jeg tatt vare på, og stelt fint med min datters dukke (45cm).  Hun fikk dukken av sin mormor da hun var nyfødt. Og mormor hadde leita lenge før hun fant den rette.  Men min datter lekte aldri med dukker.  Så det blei jeg som mamma som tok vare på denne. Og her hos oss har hun bodd.
Men nå er Anne Kristin selv mamma til små jenter.  Og den eldste på tre år elsker dukker.
Det gjør også et av de andre barnebarna mine på fem år, og begge disse jentene liker å leike med det de trodde var min dukke.  Nå er det på tide at denne dukken flytter til sin eier, og da må jeg ha en ny. Hun er som sagt på veg, og jeg strikker klær til henne. Jeg strikker kjole, skjørt, truser og jakker.
Det at bestemor har sin egen dukke som hun steller med, er noe de to jentene setter veldig høyt. At bestemor steller klærne hennes, og passer på at hun ikke fryser på beina, er også viktig.  Ingen av jentene reagerer på at bestemor er 68 år.  En dukke er en dukke, og bestemor er en slags mamma.







Knapper:

Ja knapper er godt å ha når vi strikker dukkeklær (eller annet).  Men når knapper samlet i et langt liv (også arvet) ligger i en eske usortert, da blir det gjerne bare "rot". Så jeg har bestemt meg for at nå skal det sorteres og ryddes der også.  Jeg er godt i gang!  Dette er også en form for puslespill.
Og det er morsomt å finne knapper jeg husker satt i jakker jeg hadde som barn.
Det er utrolig hvor mange varianter det finnes av dem. I størrelse, i farge og utforming.

Dette er litt av det jeg har startet året med.  Kanskje blir det også mer blogging på meg i år.  Jeg har en følelse av at det kan bli sånn.

RESTEGARNGENSER I ULL

Jeg skrev i et tidligere innlegg om genserstrikk av restegarn. 
Og genseren er ferdig og i bruk.
Lilja bruker den flittig i barnehagen, og er i akkurat rette farger for en jente som elsker "josa".
Lilja er 2 1/2 år, og genseren er strikket i størrelse 3 år.
Det ser ut til at hun kan bruke den en stund.

Nå står det igjen å strikke genser til
babydukken, og kanskje en vårlue til hver av dem.
Jeg får se hvor lenge garnet varer.

 

TOM HÅNDARBEIDSKURV

I alle fall nesten! 

Og det er ikke ofte.
Familien er blitt større, og raggsokkene forsvinner fortere.
Men det er jo ikke noe problem så lenge det er garn å få tak i.
Jeg var litt lei av de fargene jeg fant i garnkassene, så jeg havnet i butikken.
Der var det egentlig mye å velge mellom, og Viking Sportsragg gikk av med seieren.
Deilig garn å strikke raggsokker av, og det er rimelig.

Nå holder jeg på med fjerde paret, og er fornøyd med egen innsats.

Før strikket jeg stort sett sokker som skulle brukes i støvler og vintersko, men nå er det til innebruk for det meste.

Både foreldre og barn vil ha dem, og bruker dem flittig.
Så da fortsetter jeg å strikke raggsokker.
Det er lett å kombinere med tv-titting, og sliter ikke på armene, som ikke liker store arbeider lenger.

 

RESTEGARNSTRIKK

Etter å ha strikket en del babystrikk, har det samlet seg en del restegarn.
Et nøste av ditt og et nøste av datt, litt rosa, litt blått, noe hvitt, noe gult osv.

Så takk og lov for at vi har ei lita jente på to år, som i tillegg liker å leike med dukker.

Da blir det første jeg begynner på i 2014 en genser til Lilja.
Jeg bruker et Dalemønster med raglanfelling i str. 3 år.

 

Er det garn igjen, må dukken få en genser også. Så jeg får strikke i veg før våren kommer. Jeg merker at det nå blir lysere, og tanken på hage og drivhus trenger seg på.
 

SMÅSTRIKK i det nye året

Det blei lite blogging i 2013. Synd når jeg nå skal se litt tilbake, og kanskje prøve å huske hvordan og hvorfor ting blei gjort sånn eller slik..
Derfor skal jeg ta meg sammen, og bruke litt tid på pcen.
Her på denne sida kan jeg jo skrive om nesten alt jeg holder på med,
og så supplere med de andre sidene mine.
Forberedelsene til Jul i 2013 gikk veldig bra.
Og det var vel mest fordi jeg begynte tidlig, og ikke satte meg for mange mål som skulle nås.
Jeg var også flinkere enn ellers til å be om hjelp. Og å dele planene mine.
I et senere innlegg skal jeg skrive litt om dette.

Det kommer snart et nytt barnebarn.  Også denne gangen en liten jente.
Da må jeg jo strikke velkomst gave til henne.
Mønsteret har jeg brukt før, så det gikk unna i rosa.

 

Fra sokker til luer

Den siste uka har jeg fått unna en del restegarn til   tross for at jeg strikker på genserprosjektet.
Det er jo grenser for hvor mange sokkepar vi trenger, og i lengden blir det litt kjedelig.
Så var det noen i "flokken" som mente at det manglet luer rundt omkring.
Flott!
Vil de ta i mot det jeg lager av restegarn, da skal det bli luer.
Og når det kommer til stykket, så trenger de luer over "hele fjøla".
Og nå er jeg i gang.



Ikke alt blir fint sånn med en gang.
Den lilla luen i Sandnes silk mohair er strikket med for tykke pinner, og da blei vrangborden stygg.
Det garnet er helt umulig å rekke opp igjen, så jeg strikket den ferdig.
Og før jeg fikk sukk for meg var den i bruk.
Jeg skal strikke en til, men da med vridde rettmasker i vrangborden, og med tynnere pinner. 
Og jeg skal strikke den med hullmønster.

Den lille blå luen (på bildet sammen med sokkene) er i Sandnes alpakka med striper av Smart. 
Den skal være liten til en voksen mann som bare skal ha luen til å varme topplokket.
Og den skal ikke nedover ørene.
Det gikk fort å få den unna. Skredderstrikket til den kommende eiers hode.



Den øverste luen blei strikket av Smart-garn rester.
Det står igjen å lage en liten dusk av det lille som er igjen av garnet. 

Genseren jeg strikker er kommet opp til  deling av arbeidet.
Nå må jeg telle, og det gjør jeg ikke med huset fullt av folk.
Jeg skal prøve å komme i gang i morgen etter jobb.  Fortsatt er jeg motivert, men gleder meg til å bli ferdig slik at jeg kan begynne på jakker til de to småtrolla til bestemor.
Nå er jeg på jakt etter oppskrifter på jakker av tynn alpakka, og med litt mønster. Gjerne to farger.
Så skal jeg strikke en guttejakke i ettårsstørrelse og en jentejakke i toårs størrelse.
Men viktigst av alt  luer, votter og pulsvarmere av restegarn :-)
 

Utrolig dårlig hukommelse!

Ikke garnkjøp før......
Det var visst det jeg lovet meg selv ved nyttårstider.
Dette er et dårlig tegn!
Et lite ønske fra min kjære mann, og så springer jeg til garnbutikken.
Sandnes Alpakka til herregenser!
Snakk om god hukommelse!
Selvfølgelig kunne jeg gjemme vekk posen med garn når jeg oppdaget forglemmelsen.
Jeg kunne la den ligge der uåpnet til nyttårsløftet var gjennomført.
Men vis meg den som klarer det!
Sandnes Alpakka er nemlig herlig å strikke med.
Og fargen er topp.  Jeg kom i gang før dagen var omme.  Så nå strikker jeg av restegarnet inn i mellom for ikke helt å svikte meg selv.
Hvem skulle trodd at min ellers så friske hukommelse skulle lide et slikt nederlag!

Hjemmelørdag :-)

Jeg har hatt følelsen av ikke å ha vært hjemme på lørdager etter nyttår.

Det stemmer jo ikke helt.

Den første lørdagen i året lå jeg jo hjemme på sofaen med influensa, men det husker jeg ikke så mye av.

Så har jeg hatt en arbeidslørdag, og en bylørdag, og så er det en lørdag til jeg ikke husker noe av.

Forresten er det av og til slik. Fridagene går opp i "tull", og så går de i glemmeboka.

Lurer på om denne 1. lørdagen i februar blir en slik en.

Jeg har jo gjort ganske mye i huset, og klart å strikke ferdig enda et par sokker og en lue.

Og i tillegg klart å komme meg ut på tur i det fine været.

Men det er jo omtrent det samme som jeg gjør hver lørdag når jeg er hjemme uten besøk av "ungene".
Jeg klarer ikke å bli enig med meg selv om det er dette jeg trivest best med.

Men godt er det! Ikke måtte gjøre noen ting egentlig. Bare la tida gå litt samtidig som jeg prøver å tømme garnlageret og fylle "kista" med nyttige småplagg.

En ting er jeg i hvert fall fornøyd med, og det er turen i skogen.  Å klare å få på seg treningstøy og  gode sko, og trosse isete turstier, er et mål jeg har for hver lørdag og søndag framover.

Jeg trener nemlig for lite. En dag i uka er ikke nok! 
    Fredagstreninga er knallhard og helt nødvendig, men jeg kjenner at det er for lite.
    Så i morgen er det på an igjen. Selv om skogen er full av "farer".

 

Det går i raggsokker og pulsvarmere

 

Jeg lovet meg selv å strikke opp det garnet jeg allerede har i huset. I alle fall halvparten.
Så jeg begynte med raggsokker.
Det er jo tid for slikt nå når man skal ha beina i skøyter og skisko, og i tillegg ha noe varmt å trekke på seg etter å ha vært ute i kulden.
Og det blir aldri nok, når barn, svigerbarn og barnebarn skal holde beina varme. Dessuten er det jo kjekt å strikke når de bruker dem.
Nå i januar har jeg strikket 10 par i størrelsene 37 til 45, og 5 par til de små ungene. Jeg hadde en del melert garn i rødt og grått som jeg ville bruke opp. Men det blir for kjedelig med en og samme farge hele tiden, så de fleste fikk striper eller mønster i en annen farge.
Sammen med det lyse grå garnet strikket jeg striper i blått, gult og rødt.  Det kvikket opp. Og sokkene er allerede i bruk.  Siste rest av dette garnet er nå brukt til sokkene ovenfor.

 

En fin måte å unngå å få trøtte strikkemuskler på, er å ha to strikketøy på en gang, men med forskjellig garn- og pinnetykkelse.  

Jeg fant derfor fram babygarn i ull (rester selvfølgelig), og satte i gang med å strikke pulsvarmere til jentene mine. Noen blir korte, andre lange, noen hvite, noen rosa osv.  Jo større rest, jo lengre blir de.
Så strikker jeg litt på sokkene og litt på pulsvarmere, og kanskje noen babysokker inn i mellom.  Det minker på garnet, men ikke fort nok.

Nyttårsforsett.

 

Når det går et halvt år uten blogging om håndarbeid, så betyr det ikke at jeg er blitt helt sløv.
Nei tvert om!  For jeg strikker og strikker, og hekler litt.
Men det er liksom ikke noe spennende jeg holder på med.
Det går mest i småting.
Det vil si at en stund gikk det i babytøy til det nye barnebarnet vårt.
Det blei bukse og jakke og babysokker.
De små babysokkene (eller kan jeg kalle dem babytøfler), er forresten fine som hilsen når noen får baby.
De er raske å strikke, og en grei måte å få nyttet restegarnet på.

Og da er jeg kommet til mitt nyttårsforsett:
Jeg skal ikke kjøpe nytt garn før jeg har strikket opp minst halvparten av det jeg allerede har!
Vi får se hvordan det går.  Jeg har mine tvil om hvor lenge det holder.

Enda en kjole

Jeg glemte nesten at jeg hadde strikket en kjole til i sommer.

Denne har jeg strikket hvit før i en størrelse over.
Dette er den minste størrelsen.
Når en kollega venter baby, så må det jo strikkes! Det er ikke så ofte det skjer. Nå venter vi! Terminen er nådd, og kjole med sokker henger klar.

OBS.  Flere har spurt etter oppskriften. Den finner dere i heftet Dalegarn nr. 210 - Strikkedesign til baby
Jeg har strikket flere ting fra heftet, bl.a i dette mønsteret også.
https://askeskogen-foto.blogspot.no/2014/01/smastrikk-i-det-nye-aret.html

Fristelser over alt....

Nå skal Lilja få ny kjole igjen. Denne gangen må jeg strikke str. 12 måneder.
Da kan hun bruke den i sommer!  Orginalfargene er veldig fine, men det tror jeg de to lillafargene og hvit blir også.  Enkel å strikke.

Men jeg kan jo ikke bare strikke på en ting. Ikke når garn frister på butikken.
Et sjal med hullmønster til sommerkveldene er på gang. Noen omganger hver kveld, inn i mellom kjolen og restegarn-sokker.



Babysokker blir det en del av, men så er det straks noen små som må få en hilsen,
Det er veldig greit å ha en liten kurv som kan fylles igjen i løpet av noen kvelder foran TV.



Så blir jeg veldig fristet til å strikke fine sommerlabber til jentene mine også.
Fristelsen dukker opp når jeg titter innom flinke og flittige bloggere.
Så når kurven for de små er full, da gir jeg etter for den fristelsen også.