Med kamera i hagen sent på kvelden en gang i Juni, er det lite sansynlig at resultatet blir noe særlig av en helstøpt amatør som meg.
I alle fall ikke når regnet siler, og jeg holder på uten stativ og uten paraply.
Men poenget var faktisk ikke en fotoseanse.
Det med kamera er mer en refleks idet jeg går ut døra for å lufte meg litt før sengetid.
Ikke er jeg innstilt (ikke kamera heller) på å få til noe fint.
Men av bildene jeg tar er det likevel et jeg velger å legge ut.
Det fasinerte meg på mer enn en måte.
Så mange dråper som ikke rant av i samme øyeblikk de traff, - så tung bør uten at den knekker nakken, - og for meg ser det ut som om planten liker dusjen også. Smiler den litt?
Rart forresten at tulipanene står enda. Disse har stått oppreist i 3 uker nå. Hver dag like fine. Og enda har ikke et eneste kronblad falt av.