Den første lørdagen i året lå jeg jo hjemme på sofaen med influensa, men det husker jeg ikke så mye av.
Så har jeg hatt en arbeidslørdag, og en bylørdag, og så er det en lørdag til jeg ikke husker noe av.
Forresten er det av og til slik. Fridagene går opp i "tull", og så går de i glemmeboka.
Lurer på om denne 1. lørdagen i februar blir en slik en.
Jeg har jo gjort ganske mye i huset, og klart å strikke ferdig enda et par sokker og en lue.
Og i tillegg klart å komme meg ut på tur i det fine været.
Men det er jo omtrent det samme som jeg gjør hver lørdag når jeg er hjemme uten besøk av "ungene".
Jeg klarer ikke å bli enig med meg selv om det er dette jeg trivest best med.
Jeg klarer ikke å bli enig med meg selv om det er dette jeg trivest best med.
Men godt er det! Ikke måtte gjøre noen ting egentlig. Bare la tida gå litt samtidig som jeg prøver å tømme garnlageret og fylle "kista" med nyttige småplagg.
En ting er jeg i hvert fall fornøyd med, og det er turen i skogen. Å klare å få på seg treningstøy og gode sko, og trosse isete turstier, er et mål jeg har for hver lørdag og søndag framover.
Jeg trener nemlig for lite. En dag i uka er ikke nok!
Fredagstreninga er knallhard og helt nødvendig, men jeg kjenner at det er for lite.
Så i morgen er det på an igjen. Selv om skogen er full av "farer".
Fredagstreninga er knallhard og helt nødvendig, men jeg kjenner at det er for lite.
Så i morgen er det på an igjen. Selv om skogen er full av "farer".