Det hender vel ofte at man tar til med noe en ikke får til, og som man strever med.
Men at jeg skulle oppleve det med noe så enkelt som et sjal uten mønster,
det hadde jeg ikke trodd.
Jeg strikket det i "Sandnes mini palett" på pinner nr.8
(etter veiledning fra strikkevenner).
Og i begynnelsen gikk det veldig greit,
- selv om så tykke pinner på så tynt garn var noe klønete.
Jeg startet med de tre maskene og strikket fram og tilbake glattstrikk.
På begynnelsen av hver rett-pinne økte jeg på maske nr. 2.
Fram til totalt 80 masker gikk alt som smurt.
Men så begynte kjedsomheten å ta overhånd.
Og jeg har virkelig kjempet med meg selv for å komme videre, - og videre.
Først i forrige uke endte jeg kampen.
Da var sjalet ferdig, og jeg kastet det i en kurv og tenkte : Endelig!!!
I dag var jeg i stand til å ta det fram igjen. Dampet det, - og elsket det!
Det ble jo fint!
Nydelige farger og så luftig og lett at jeg til og med vil bruke det.
Og nå har jeg funnet fram enda et nøste av samme garnet. I en annen farge.
Men jeg har ikke lagt opp de tre maskene enda.
