lørdag 13. november 2021

Gammel vane er vond og vende!

 Du store tid!  Hvor blir de av alle timene jeg har til rådighet som pensjonist? Nå har jeg vært  pensjonist i seks år, og jeg har ikke kjedet meg eller vært arbeidsledig en eneste dag. Jeg har stadig ting jeg vil rekke på, men som blir liggende. Men sant skal sies; - det handler jo mest om lystbetonte ting da. 

Noe av dagene går med til nødvendig og unødvendig husarbeid. Jeg vasker og rydder litt her og der, og lager mat.  Baker og koker fortsatt mye mer enn hva nødvendig er, selv om alle ungene for leng siden er ute av "redet". Men så er det greit å ha noe på lager.  Når barn og barn dukker opp, så er det veldig kjekt å ha mat i bakhånd.  Da slipper jeg å bruke tiden min på kjøkkenet når de er her.
Årets hjortekjøtt er kommet i fryseren.  Det er vakumpakket i passe porsjoner. Alt pakket så flatt som mulig, da fryses det fort, og tines tilsvarende fort på kjøkkenbenken.  Kjøttdeig, biter til gryter, stykker til biff. Å fryse hele steiker er det slutt på.
Men de siste åra har vi laget pølse. Det har vært lit prøving og feiling, men vi har nå endt opp med ei oppskrift vi er fornøyd med. I år blei det ca. 100 pølser.
Jeg baker også. Minst en gang i uken. Kanelsnurrer, boller, rundstykker og kringler. I tillegg til å ha noe å ta til når det kommer noen innom, eller når vi skal på tur. 
Kjølen er full av syltetøy, saft, hermetisert frukt og pastasauser, sylta rødbeter og diverse, Samt poteter, gulrøtter, løk og kålrot.
Fryser med alle de bærene og plommene jeg ikke har laget noe av enda. Og råsaft av rabarbra og hylleblomster. Vinkjelleren er heldigvis ikke full, men det er ganske mye vin på gang.
Det er noe som heter næringssorg. Jeg tror både jeg og husbond lider av dette. Det er det jeg mener å si er at jeg lager fortsatt alt for mye mat og tilbehør.  Med tanke på at vi bare er 2 fastboende i dette huset, så er det veldig mye som må deles ut til ungdommen i familien. Men til mitt forsvar: Det er så kjekt å holde på med hage, åkrer, baking, matlaging og håndarbeid. Jeg stopper ikke før jeg MÅ!