Disse fruktknivene har jeg arvet fra mine besteforeldre. De sto alltid framme, og måtte nok pusses ofte for å se så fine ut som jeg husker dem fra den gang. Selvfølgelig må de framdeles pusses, men jeg gjør det ikke før jeg nesten rødmer av skam. Skylder på at så gamle ting ikke tåler å bli pusset så mye. Det er jo ikke ekte sølv, men såkalt nysølv.I alle fall er jeg veldig glad i dem, og liker å se dem der de står på sølvtøyskapet sammen med andre arveting.
