I morgen er det hverdag igjen. Det er et nytt arbeidsår som starter for oss som har hatt ferie i forbindelse med jul og nyttår. Jeg gjør meg noen tanker i den sammenheng. Prøver å kjenne etter om gløden er til stede, og om jeg har fått ny energi alle disse fridagene. For en gangs skyld er jeg ikke sikker. Kjenner at jeg liker å være hjemme. Liker å ha litt overskudd til barn og barnebarn. Gå ut å lage snømann, spille brettspill og Yatzy, krype opp i sofakroken på tv-rommet og se barnetv sammen med barnebarn, gjøre håndarbeid og lage litt mat, tenke og fundere. Ta kamera med på oppdagelsestur. Stå tidlig opp, finne kaffikoppen og sette meg ned å vente på dagslyset, Være spent på hvilken farge himmelen får i grålysningen. Grålysningen som nesten aldri er grå. Lese noen blogginnlegg, og skrive noen mailer til venner og familie. Bla gjennom hage- og fotoblad, og lese litt i en bok som har "fanget" meg, men som krever et våkent sinn.
Nei i morgen er det hverdag. Og det betyr full fart fra klokken seks, nesten 4 mil på spinnglatte og smale vestlandsveger, elever som skal ha hjelp (i siste liten - oppgavene skulle vært levert før jul). Ekstra mye "surr" i biblioteket (alle elevene skal jo utveksle julens og nytårets opplevelser), ingen kommer ordentlig i gang denne første dagen. Så 4 mil i retur på de samme glatte vegene (i snøvær hvis jeg skal tro på værmeldingene).
Håper jeg kommer meg opp bakkene den siste km hjem..
Nei jeg er ikke sikker på at jeg har rette gløden i kveld. Men så er det jo kveld også.
