Min frostige datter måtte ha pulsvarmere. Så snart som mulig. Og det skulle ikke være noe problem med mønster, - trodde jeg. Men det var det. I alle fall sånn i full fart. Derfor ble det rettstrikk på strømpepinner med Mini-Alpakka. Selve strikket ble ikke fint, så senere skal jeg heller strikke fram og tilbake, for så å sy sammen etterpå.
Jeg strikket dem også for korte, og neste gang blir de omtrent dobbelt så lange, og åpning for tommel.
Men Anne Kristin fikk mange kompliment for pulsvarmerene da hun brukte dem på jobb dagen etter. Og de passet helt perfekt til jakken hun hadde på seg den dagen.
