Da vi pusset opp stua i høst, tok vi også tak i de gamle spisemøblene som jeg arvet etter mine besteforeldre, og som vi nå har brukt i snart 40 år uten å gjøre noe med.
Det var så absolutt på tide.
Skinnet i setene og i ryggen var helt utslitt, og treverket var veldig slitt.
Opprinnelig var møblene veldig mørke. De er i massiv eik.
En stund vurderte vi å la være å beise dem, men vi så jo atdet ville bli vanskelig å få vekk den gamle beisen fra pyntelister og enkelte andre steder. Så det blei pussing, beising, pussing, lakking, polering, lakking osv.
Da alt arbeidet med treverket omsider var ferdig, så var det seter og rygg som skulle repareres. De måtte selvfølgelig få nytt stoff eller skinn også.
Dette valget var like vanskelig. Det som hadde vært var mørk brunt skinnliknende (aner ikke hva det var laget av).
Det var utrolig mye stoff og velge mellom. Og spørsmålet var ensfarget eller mønstret, lyst eller mørkt.
Nå er møblene ferdige, og de fire små stolene er kommet på plass.
Og til helgen kommer de to største også.
Litt uvant var det med dette nye. Men jo mer vi ser på det, jo mer liker vi det.
Heldigvis.
