SMÅ KRYSTALLSKÅLER ER VANSKELIG Å OVERSE

Enten jeg er i et glassmagasin, Fretex eller en annen
gjenbruksbutikk så søker blikket mitt først og fremst
etter hyller med krystall.
Og i disse hyllene er det ofte små skatter som fanger
blikket mitt. Skatter for meg, og tydeligvis en del andre.
Det er heldigvis flere enn meg som lider av samlemani
og kjærlighet til små sukker- og syltetøyskåler i krystall.
Av og til forelsker jeg meg så avsindig i slike skåler at
jeg ikke klarer forlate dem. Jeg må bare kjøpe.
Det er ikke bare det å få dem i hus! Nei jeg tar dem i bruk,
og nyter å fylle dem med hva som kunne passe.
Jeg kjøper også på internettauksjoner, men da har det
hendt jeg har bommet fullstendig.
Bildene på slik auksjoner er ikke gode nok til at jeg alltid
 ser forskjell på pressglass og krystall. Og de som selger
vet nok ikke alltid hva de legger ut.
Så blir det kjøpt en fin glasskål, men uten den spesielle
skinnende glanse som det er i krystall.
Men de kan jeg jo gi bort eller levere på
gjenbruksbutikken.

Det er jo ikke bare disse skålene jeg  finner når jeg er ute
på min krystalljakt.  Jeg er jo veldig glad i store skåler,
drikkeglass av alle størrelser og fasonger også.
Men jeg har arvet en god del, og skapene våre begynner å
bli mer enn fulle.
Så er det viktig da å bruke alt dette.  Det blir det med jevne mellomrom.
Å servere vanlig hverdagsmat i en krystallskål
(eller noe annet fint) gjør faktisk maten enda bedre føler jeg.
Og det trengs ikke mange sjokoladebiter i en slik skål
før jeg får litt feststemning.

GAMLE TING - HVA GJØR VI MED DEM?

Jeg har nettopp vært gjennom et arveoppjør.  Og til tross for at det var to familiegrener, og ganske mange søskenbarn på hver side som skulle rydde og dele, så gikk det veldig greitt. Ting blei båret fram og satt på bord, og deretter delt i to avdelinger.  Et kaffiservise her og et der, seks glass her og seks glass der osv.  Deretter trakk mellom familiene hvem som skulle ha den ene siden og den andre.
Så var det til å dele mellom søskenbarn.  Den andre familien tok alt med seg til et fellesoppgjør for seg selv.
Min familie avgjorde det meste der og da. "Vi vil ikke ha noe!" - Av et helt halvt hjem ville de nesten ikke ha noe. "Vi har nok", "Vi har ikke plass".  "Tingene passet ikke inn hos oss", "Det blir ikke brukt likevel",  og sånn fortsatte det. Jeg har ikke problem med å akseptere det.  Det er jo egentlig fullt her hos meg også. Men der var samme sort glass som jeg hadde for lite av nå når familien vokser, Noen ekstra dessertskåler hadde jeg også bruk for.  Et middagsservise var som nytt, men det hva skal jeg med det? Mokkakopper som ingen bruker lengre, men som er nydelige. Lurer på om det er noe tante og onkel har arvet, eller kanskje fått i gave da de giftet seg?
Huset de bodde i blei bygd av min oldefar i 1881, og jeg tror mange av tngene der har fulgt familien fram til i dag. Ettersom jeg har bodd langt unna de siste førti årene, har jeg ikke fått spurt min onkel og tante om slike ting.  Men jeg har minner fra dette huset og de som bodde der før. Oldeforeldre, besteforeldre, tanter og onkler har bodd her, - og tatt vare på tingene sine og huset som nå skal selges.

Og der står jeg da. Med alle minnene, og den vanskelige følelsen av at noe er forbi for alltid.
Det er nå det blir riktig problematisk for meg. Jeg kan ikke bare sende alt til loppemarked.  Først må jeg vaske og stelle tingene, så gå gjennom dem. Høre om noen av barna mine ser nytten eller gleden av dem, og så kan resten gå til gjenbruk hos fremmede.
Det blei tre fulle kasser i tillegg til noen møbler, lamper og diverse. Duker som var kastet i søppelsekk tok jeg opp igjen for å ha noe å pakke inn i.  Og nå har jeg i fem dager vasket, strøket, renset og sortert dem. Og de er så fine som nye. Vi kaster da ikke sånt?

Her er noen eksempel på ting som fulgte med på lasset tilbake til Hatlestrand: Et blytungt blått askebeger, eller er den en skål? En nydelig liten karffel som blir fylt opp med hjemmelaget bringebærlikør. En enkel glasskål med stett (litt tyngde i den), kan brukes til så mangt. Og en potteskjuler i kobber som ikke passer noen steder i dette huset.

Skap blir ryddet for å gi plass.  Noe overtar barna, noe går til bruktbutikken, noe på hyllene i en bod, Men nesten ingenting blir kastet.  Jeg har ikke hjerte til det.

Til og med stua har fått en liten ommøblering.  Og sofaen som vi skulle kvitte oss med for fire år siden er nå på veg ut døra.  Den er erstattet av noe enda gamlere. Noen rister på hode og er oppgitt over meg, men selv er jeg tilfreds.  Nå kan jeg sitte i vår lite moderne stue med en helt moderne sofa, et salongbord fra åttitallet, spisestuemøbler fra 1930 talllet etter mine besteforeldre på farssiden, og udaterte rokokkomøbler fra Borgundveien 29 og min mors familie.  Rundt om ellers i huset er det på samme måte.  Noe fra mine svigerforeldre og noe fra mine foreldre.

Jeg nyter det!  For alt dette minner meg om de som har betydd  mest for meg. Og minnene blir levende når jeg har alt dette rundt meg.  Så håper jeg at de som ikke hadde plass kommer på besøk til meg slik at vi kan dele minnene.  Og når mine barn oier seg over hva jeg nå har dratt i hus, så deler jeg minnene mine med dem også. - Om de gidder høre på!

FRA BÆR TIL VIN

Jeg liker å plukke bær. Og når vi har rikelig av det i hagen og i skogen, så havner noe av det i fryseren.
Jeg lager mye syltetøy, og litt saft, men det blir alltid noe til overs.  Både rips-, stikkels- og solbær havner der i fryseren hvor det etter hvert opptar litt mye plass.
Også en del rabarbra, bjørnebær, hyllebær og diverse andre godbiter finner jeg også når jeg rydder.
Det er mange år siden vi laget vin selv, men etter et besøk hos venner med denne spennende hobbien, bestemte vi oss til å prøve igjen.
Vi hadde dessuten fått noe druekonsentrat for vinlegging i gave også. Og dette sto i kjelleren på tiende året.
Man kaster jo ikke gaver!
Så i november startet jeg opp med druekonsentrat dag 1, rabarbra på dag nr. 2, og en blanding av rips, rabarbra, stikkelsbær og moreller på dag 3.
Plassering: Kjøkkenet
Jeg leste oppskrifter på nettet, og fulgte de så nøye jeg kunne. Og nå er jeg inne i siste fase av klaring. Opp med ballongen på benken, hevert fra denne og ned i en nyvasket, For hver gang blir det litt svinn med rusket i bunnen. Men det er likevel mer enn nok som etter hvert skal over på flasker.
Men hvor skal jeg oppbevare flaskene? Det blir neste utfordring.

TID FOR BAKING

Når det nærmer seg Jul er det tid for baking.
Og som pensjonist får jeg virkelig god tid.
Hittil har jeg prioritert lefser og potetkaker.
Både fordi det er kjekt arbeid, men også fordi familien liker det godt.
Å stå på kjøkkenet å kjevle ut leivene, steike dem på godt varm takke med radioen på P1 og litt ruskevær ute, er bare ordentlig kos.  Ingenting haster og det lukter godt i huset.
- Og de som kommer innom og smaker er veldig glade og fornøyde.

Vestlandslefse, mørlefse og potetkaker er alle favoritter blant gjengen, og de spiser så mye de får lov til.
Det er mye kjekkere å stå på kjøkkenet å bake, enn det å reise på julehandel, så det er vel nesten krise nå når vi er kommet helt til den 14. uten at gavene er kjøpt.
Men vi har pusset opp tv-rommet, og i morgen kommer den nye sovesofaen. Vi har solgt de to bilene våre, og kjøpt en ny. Og det er noen dager igjen enda før julaften.
Det ordner seg nok.

Forresten, jeg har ikke gitt meg med baking enda.  Det skal også lages smultringer, sirupsnipper og vørterkake.  Jeg får se når jeg får gjort det.

GJÆRBAKST,SMYKKELAGING OG SOKKESTRIKKING

Det har det handlet mest om siste året. Og det er begrenset hva jeg kan skrive om de aktivitetene. Inn i mellom blir det også noen luer, pannebånd, og andre småting. Men det er lite inspirerende å blogge repetisjoner, selv om farge og størrelse er forskjellig.
På bakefronten er har jeg derimot fornyet meg litt.  Etter å ha hatt en lang pause når det gjelder baking så våknet plutselig gjærbakstfeberen. Det er familien veldig fornøyd med.
På Facebook finnes en side som heter "Mat fra bunnen av", og for meg har den vært veldig kjekk å følge.  Den har faktisk gitt meg lyst til å lage mat igjen, og ikke minst bake litt.
Boller blir det mye av.  Det er lett å ta til, og fungerer godt som litt ekstra til familiefrokost, kveldsmat og kaffimat.  Også som turmat for sultne unger. Her er en oppskrift som stadig dukket opp på Fb siden.  Hvor den kommer fra opprinnelig vet jeg ikke, men god er den, og gir godt resultat hver eneste gang.



Verdens beste luftigste hveteboller.
250 gr melis
300 gr smør

1 liter melk

Kokes og avkjøles ned til fingervarme.
Tilsett:
100 gr gjær (2pk)

1 ts kardemomme

ca 1 1/2 kg hvetemel. .
pass på melmengden.

En annen oppskrift jeg bruker mye, er Hamburgerbrød m/sesamfrø.
Denne er delvis selvkomponert, men jeg leste en lignende på Fb, glemte å notere, og fant den ikke igjen.  Så da var det å prøve seg fram. Etter å ha testet dem ut på familien, blei det en favoritt, både som hamburgere og frokostbrød.  Det blir ikke kjøpt hamburgerbrød hos oss lenger.
Her er oppskrifta:

1 l vann (tilsett gjerne litt melkerester)

ca 10 dl hvetemel

3 dl fin rug

3 dl sammalt hvete

1 dl sesamfrø

2 ts salt

2 sps sukker

2 pk blå tørrgjær

2 dl rapsolje

Bruk lunkent vann og tilsett oljen

Bland alt det tørre godt sammen en bolle, og tilsett blandingen under omrøring i det våte.

La deigen heve seg to ganger til dobbel størrelse.

Del opp i emner. Trill boller som du trykker ned så de blir litt flate.

Pensle med egg og strø med sesamfrø

La de heve seg godt før steiking på 200 grader ca 10 min.

SMYKKER, STRIKK OG BAKING

Jeg glemte å legge ut  bilder av det siste babysettet jeg strikket, og det har jeg følelsen av var  fordi jeg oppdaget for sent at jeg hadde strikket jakke og lue i en rosafarge, og buksen i en annen.
Man legger jo ikke ut sine feiltrinn, - gjør man vel?
Problemet er jo bare at jeg bruker bloggen for å huske hva jeg har gjort/laget, og da må jeg nok legge det ut likevel.
Det er ikke første gang jeg gjør slike bommerter, og det blir vel ikke siste.
Snart skal jeg strikke enda et velkomstsett til et nytt barnebarn som er på veg, og denne gangen vet vi ikke hvilket kjønn. 
Jeg får spørre mammaen om farge(r).


Smykkesteiner og utstyr har vært pakket vekk en stund.
Men så var det plutselig noen som skulle ha øredobber, og så ble det nesten femti solgte, samt noen armbånd og halskjeder.
Da hadde jeg god grunn til å lage noen nye. Jeg bruker for det meste agat, lapis lazuli, turkiser, koraller, jade og ametyster.  En hobby jeg godt kunne gjort mer av, men når jeg ikke liker å reise rundt på markeder for å selge, så må jeg begrense meg.

Jeg har også rukket en del baking i det siste.  Det er jo stort sett knekkebrød som blir bakt 1 - 2 ganger i uken.  Og så baker jeg lefser og potetkaker  i helgene.  I alle fall de helgene når jeg ikke er på jobb lørdag. Det  er slike ting som det er godt å ha av i fryseren.
 

RESTEGARNGENSER I ULL

Jeg skrev i et tidligere innlegg om genserstrikk av restegarn. 
Og genseren er ferdig og i bruk.
Lilja bruker den flittig i barnehagen, og er i akkurat rette farger for en jente som elsker "josa".
Lilja er 2 1/2 år, og genseren er strikket i størrelse 3 år.
Det ser ut til at hun kan bruke den en stund.

Nå står det igjen å strikke genser til
babydukken, og kanskje en vårlue til hver av dem.
Jeg får se hvor lenge garnet varer.

 

TOM HÅNDARBEIDSKURV

I alle fall nesten! 

Og det er ikke ofte.
Familien er blitt større, og raggsokkene forsvinner fortere.
Men det er jo ikke noe problem så lenge det er garn å få tak i.
Jeg var litt lei av de fargene jeg fant i garnkassene, så jeg havnet i butikken.
Der var det egentlig mye å velge mellom, og Viking Sportsragg gikk av med seieren.
Deilig garn å strikke raggsokker av, og det er rimelig.

Nå holder jeg på med fjerde paret, og er fornøyd med egen innsats.

Før strikket jeg stort sett sokker som skulle brukes i støvler og vintersko, men nå er det til innebruk for det meste.

Både foreldre og barn vil ha dem, og bruker dem flittig.
Så da fortsetter jeg å strikke raggsokker.
Det er lett å kombinere med tv-titting, og sliter ikke på armene, som ikke liker store arbeider lenger.

 

MER KNEKKEBRØD

Når knekkebrødet går unna så jeg må lage dem to ganger i uka, så hender det at ikke alle ingrediensene er på plass.
Men hva gjør vel det når variasjoner bare er deilig.
Jeg har bakt uten rugmel, med mer og mindre av alle de andre ingrediensene, og knekkebrødene har vært kjempegode.
Det eneste problemet har vært at deigen har vært litt tung å smøre tynt utover stekeplaten.
Så hva er da i vegen for at jeg kan ha mer vann i deigen?
Ingenting!  Jeg fylte på med så mye vann at det blei en leik å smøre den utover.
Så nå blir oppskriften som følger:

1 liter vann
2 ts salt
Solsikke-, sesam- og linfrø
Havregryn
Kruska- og/havrekli
Litt rugmel (ikke nødvendig)
Knuste nøtter/mandler om du ønsker det.

Bruk så mye du ønsker av de forskjellige tingene, men pass på at blandingen ligner mer en suppe enn en deig.  La det stå noen timer
Stek som i forrige innlegget.




 

KNEKKEBRØD OG FROKOSTBLANDING

I dag har jeg bakt knekkebrød, mikset ny frokostblanding og laget lefsedeig.
Frokostblandingen består av lettkokte havregryn, linfrø, sesamfrø, solsikkefrø og gresskarfrø.
Rosiner og nøtter tilsetter vi etter smak og behag.
De siste åra har det blitt mindre og mindre brød her i huset, og frokostblandingen har tatt over.
Vi bruker ekstra lettmelk eller kulturmelk til den.
Både mannen min og jeg føler at dette metter lenger, og gir større velvære enn brød med pålegg.
Knekkebrødene blir jobbmat og av og til kaffimat.
Og det holder ikke med en porsjon i uka, men når jeg blander alt uten sammalt rug i vannet før jeg går på jobb, så er det stort sett bare  melet og steikingen igjen til ettermiddagen.

Jeg lager også knekkebrød med de samme ingrediensene, samt rugmel, kruska- og
havrekli.
Ja, - og vann da.
Både frokostblandingen og knekkebrøda har mye mer smak enn brød.
Og de metter fortere og lenger.
Oppskrift:
7 dl vann
1 dl linfrø
1 dl sesamfrø
2 dl solsikkefrø
1 dl kruskakli
1 dl havrekli
3 dl lettkokte havregryn
3 dl sammalt rug
2 ts salt

Smør deigen tynt utover 3 steikeplater.
Bruk en bred kniv dyppet i vann.
Steik med varmluft på ca. 160 grader til knekkebrøda er gyldne.

Jeg laget jo også deig til mørlefser, og i morgen blir det baking. Godt å ha i fryseren,
Ikke så sunt akkurat, men veldig godt.
 

RESTEGARNSTRIKK

Etter å ha strikket en del babystrikk, har det samlet seg en del restegarn.
Et nøste av ditt og et nøste av datt, litt rosa, litt blått, noe hvitt, noe gult osv.

Så takk og lov for at vi har ei lita jente på to år, som i tillegg liker å leike med dukker.

Da blir det første jeg begynner på i 2014 en genser til Lilja.
Jeg bruker et Dalemønster med raglanfelling i str. 3 år.

 

Er det garn igjen, må dukken få en genser også. Så jeg får strikke i veg før våren kommer. Jeg merker at det nå blir lysere, og tanken på hage og drivhus trenger seg på.
 

SMÅSTRIKK i det nye året

Det blei lite blogging i 2013. Synd når jeg nå skal se litt tilbake, og kanskje prøve å huske hvordan og hvorfor ting blei gjort sånn eller slik..
Derfor skal jeg ta meg sammen, og bruke litt tid på pcen.
Her på denne sida kan jeg jo skrive om nesten alt jeg holder på med,
og så supplere med de andre sidene mine.
Forberedelsene til Jul i 2013 gikk veldig bra.
Og det var vel mest fordi jeg begynte tidlig, og ikke satte meg for mange mål som skulle nås.
Jeg var også flinkere enn ellers til å be om hjelp. Og å dele planene mine.
I et senere innlegg skal jeg skrive litt om dette.

Det kommer snart et nytt barnebarn.  Også denne gangen en liten jente.
Da må jeg jo strikke velkomst gave til henne.
Mønsteret har jeg brukt før, så det gikk unna i rosa.

 

Fra sokker til luer

Den siste uka har jeg fått unna en del restegarn til   tross for at jeg strikker på genserprosjektet.
Det er jo grenser for hvor mange sokkepar vi trenger, og i lengden blir det litt kjedelig.
Så var det noen i "flokken" som mente at det manglet luer rundt omkring.
Flott!
Vil de ta i mot det jeg lager av restegarn, da skal det bli luer.
Og når det kommer til stykket, så trenger de luer over "hele fjøla".
Og nå er jeg i gang.



Ikke alt blir fint sånn med en gang.
Den lilla luen i Sandnes silk mohair er strikket med for tykke pinner, og da blei vrangborden stygg.
Det garnet er helt umulig å rekke opp igjen, så jeg strikket den ferdig.
Og før jeg fikk sukk for meg var den i bruk.
Jeg skal strikke en til, men da med vridde rettmasker i vrangborden, og med tynnere pinner. 
Og jeg skal strikke den med hullmønster.

Den lille blå luen (på bildet sammen med sokkene) er i Sandnes alpakka med striper av Smart. 
Den skal være liten til en voksen mann som bare skal ha luen til å varme topplokket.
Og den skal ikke nedover ørene.
Det gikk fort å få den unna. Skredderstrikket til den kommende eiers hode.



Den øverste luen blei strikket av Smart-garn rester.
Det står igjen å lage en liten dusk av det lille som er igjen av garnet. 

Genseren jeg strikker er kommet opp til  deling av arbeidet.
Nå må jeg telle, og det gjør jeg ikke med huset fullt av folk.
Jeg skal prøve å komme i gang i morgen etter jobb.  Fortsatt er jeg motivert, men gleder meg til å bli ferdig slik at jeg kan begynne på jakker til de to småtrolla til bestemor.
Nå er jeg på jakt etter oppskrifter på jakker av tynn alpakka, og med litt mønster. Gjerne to farger.
Så skal jeg strikke en guttejakke i ettårsstørrelse og en jentejakke i toårs størrelse.
Men viktigst av alt  luer, votter og pulsvarmere av restegarn :-)
 

Utrolig dårlig hukommelse!

Ikke garnkjøp før......
Det var visst det jeg lovet meg selv ved nyttårstider.
Dette er et dårlig tegn!
Et lite ønske fra min kjære mann, og så springer jeg til garnbutikken.
Sandnes Alpakka til herregenser!
Snakk om god hukommelse!
Selvfølgelig kunne jeg gjemme vekk posen med garn når jeg oppdaget forglemmelsen.
Jeg kunne la den ligge der uåpnet til nyttårsløftet var gjennomført.
Men vis meg den som klarer det!
Sandnes Alpakka er nemlig herlig å strikke med.
Og fargen er topp.  Jeg kom i gang før dagen var omme.  Så nå strikker jeg av restegarnet inn i mellom for ikke helt å svikte meg selv.
Hvem skulle trodd at min ellers så friske hukommelse skulle lide et slikt nederlag!

Hjemmelørdag :-)

Jeg har hatt følelsen av ikke å ha vært hjemme på lørdager etter nyttår.

Det stemmer jo ikke helt.

Den første lørdagen i året lå jeg jo hjemme på sofaen med influensa, men det husker jeg ikke så mye av.

Så har jeg hatt en arbeidslørdag, og en bylørdag, og så er det en lørdag til jeg ikke husker noe av.

Forresten er det av og til slik. Fridagene går opp i "tull", og så går de i glemmeboka.

Lurer på om denne 1. lørdagen i februar blir en slik en.

Jeg har jo gjort ganske mye i huset, og klart å strikke ferdig enda et par sokker og en lue.

Og i tillegg klart å komme meg ut på tur i det fine været.

Men det er jo omtrent det samme som jeg gjør hver lørdag når jeg er hjemme uten besøk av "ungene".
Jeg klarer ikke å bli enig med meg selv om det er dette jeg trivest best med.

Men godt er det! Ikke måtte gjøre noen ting egentlig. Bare la tida gå litt samtidig som jeg prøver å tømme garnlageret og fylle "kista" med nyttige småplagg.

En ting er jeg i hvert fall fornøyd med, og det er turen i skogen.  Å klare å få på seg treningstøy og  gode sko, og trosse isete turstier, er et mål jeg har for hver lørdag og søndag framover.

Jeg trener nemlig for lite. En dag i uka er ikke nok! 
    Fredagstreninga er knallhard og helt nødvendig, men jeg kjenner at det er for lite.
    Så i morgen er det på an igjen. Selv om skogen er full av "farer".

 

Det går i raggsokker og pulsvarmere

 

Jeg lovet meg selv å strikke opp det garnet jeg allerede har i huset. I alle fall halvparten.
Så jeg begynte med raggsokker.
Det er jo tid for slikt nå når man skal ha beina i skøyter og skisko, og i tillegg ha noe varmt å trekke på seg etter å ha vært ute i kulden.
Og det blir aldri nok, når barn, svigerbarn og barnebarn skal holde beina varme. Dessuten er det jo kjekt å strikke når de bruker dem.
Nå i januar har jeg strikket 10 par i størrelsene 37 til 45, og 5 par til de små ungene. Jeg hadde en del melert garn i rødt og grått som jeg ville bruke opp. Men det blir for kjedelig med en og samme farge hele tiden, så de fleste fikk striper eller mønster i en annen farge.
Sammen med det lyse grå garnet strikket jeg striper i blått, gult og rødt.  Det kvikket opp. Og sokkene er allerede i bruk.  Siste rest av dette garnet er nå brukt til sokkene ovenfor.

 

En fin måte å unngå å få trøtte strikkemuskler på, er å ha to strikketøy på en gang, men med forskjellig garn- og pinnetykkelse.  

Jeg fant derfor fram babygarn i ull (rester selvfølgelig), og satte i gang med å strikke pulsvarmere til jentene mine. Noen blir korte, andre lange, noen hvite, noen rosa osv.  Jo større rest, jo lengre blir de.
Så strikker jeg litt på sokkene og litt på pulsvarmere, og kanskje noen babysokker inn i mellom.  Det minker på garnet, men ikke fort nok.

Nyttårsforsett.

 

Når det går et halvt år uten blogging om håndarbeid, så betyr det ikke at jeg er blitt helt sløv.
Nei tvert om!  For jeg strikker og strikker, og hekler litt.
Men det er liksom ikke noe spennende jeg holder på med.
Det går mest i småting.
Det vil si at en stund gikk det i babytøy til det nye barnebarnet vårt.
Det blei bukse og jakke og babysokker.
De små babysokkene (eller kan jeg kalle dem babytøfler), er forresten fine som hilsen når noen får baby.
De er raske å strikke, og en grei måte å få nyttet restegarnet på.

Og da er jeg kommet til mitt nyttårsforsett:
Jeg skal ikke kjøpe nytt garn før jeg har strikket opp minst halvparten av det jeg allerede har!
Vi får se hvordan det går.  Jeg har mine tvil om hvor lenge det holder.

Enda en kjole

Jeg glemte nesten at jeg hadde strikket en kjole til i sommer.

Denne har jeg strikket hvit før i en størrelse over.
Dette er den minste størrelsen.
Når en kollega venter baby, så må det jo strikkes! Det er ikke så ofte det skjer. Nå venter vi! Terminen er nådd, og kjole med sokker henger klar.

OBS.  Flere har spurt etter oppskriften. Den finner dere i heftet Dalegarn nr. 210 - Strikkedesign til baby
Jeg har strikket flere ting fra heftet, bl.a i dette mønsteret også.
https://askeskogen-foto.blogspot.no/2014/01/smastrikk-i-det-nye-aret.html

Snart tid for håndarbeid igjen.

Nei, det har ikke blitt så mye strikking, hekling eller smykking i sommer.
Det er hagen som har fått det meste.
Men helt fritt har det ikke vært.
Kjolen til Lilja blei ferdig i god tid.
Den er strikket i størrelsen 1 år,
og jeg brukte Dale babygarn som i oppskrifta.

Hun kan nok bruke den en stund framover,
og den er stor nok til å tåle en liten genser under.

Nå er det på tide å strikke noe til en liten gutt vi venter på :-).

Et hjertesukk!

Av og til tar det ekstra langt tid før inspirasjonen kommer.  Ikke for blogging, ikke håndarbeid, ikke for å ta bilder, - men for å kombinere disse tingene.
Jeg skriver da noe stadig vekk. Har strikket og heklet en hel del siden siste innlegg, og tatt hundrevis av bilder.
Men som sagt; roen til å sette dette sammen til et innlegg uteblir.

Nå har jeg vært med på å få i gang en fotoklubb i Fusa.

Noe vi håper på kan bli til glede også for bygdene i nabokommunene der det ikke er fotoklubb i nærheten.
Vel! Da får jeg vel kanskje lage enda en side da. En for foto.
Jeg er i grunn ikke så flink enda, men kan vel legge ut noen bilder i ny og ne.
Nå begynner det virkelig å bli rotete i min bloggverden!