Mandag og siste novemberdag i 2009

Tida går for fort. Og særlig den siste delen av november fram til 1. søndag i advent.
Siden springer den.
I går tente vi julegrana, og det lille "korpset" vårt spilte julesanger til vi ikke hadde lepper eller pust igjen.
Vi synest det er viktig, på en så liten plass som vi bor, å markere litt her også. Ikke bare overlate det til de store byene og kjøpesentra.
Først spillte vi ved butikken (vi har bare denne ene) hvor julegrana er,
og alle barna fikk tenne fakler som de bar med seg da vi gikk i samlet flokk til kafeen på kaia.
Her spilte vi igjen, og alle fikk julegløgg og ungene fikk nissebesøk.
Av de vel 400 innbyggerne, så var det nok over hundre som møtte.
Det er vel bra.
Nå skal jeg på kafeen igjen. I dag er det strikking (eller annet håndarbeid) som står på programmet.
Leppene skal få hvile tror jeg. Men vet at det kommer helt an på hva vi kommer i snakk om.
Selvfølgelig har jeg pyntet litt advent. Tegn til Jul er her ikke, bare vente-pynt. Lilla lys og engler. Sånn er det her.
Alt det røde må vente helt til lille julaften.

Litt av de håndarbeidene jeg har fikk unna i november utenom sokkene.

Problem med pulsvarmere

Min frostige datter måtte ha pulsvarmere. Så snart som mulig. Og det skulle ikke være noe problem med mønster, - trodde jeg. Men det var det. I alle fall sånn i full fart. Derfor ble det rettstrikk på strømpepinner med Mini-Alpakka. Selve strikket ble ikke fint, så senere skal jeg heller strikke fram og tilbake, for så å sy sammen etterpå.
Jeg strikket dem også for korte, og neste gang blir de omtrent dobbelt så lange, og åpning for tommel.
Men Anne Kristin fikk mange kompliment for pulsvarmerene da hun brukte dem på jobb dagen etter. Og de passet helt perfekt til jakken hun hadde på seg den dagen.

ABC2 - I & J = Instrument og "Juff"

Dagene raser av sted, og ikke alltid er tiden på min side. Derfor fikk jeg ikke tid til ABC i ord og bilde forrige uke. Men når tanken min var å skrive om INSTRUMENTet mitt, - min Euphonium (til hverdags kalt JUFF), da tar jeg like godt begge i dag.

Mitt elskede INSTRUMENT
Min elskede ”JUFF”

Jeg har deg enda så inderlig kjær.
Vi holdt jo sammen i tykt og i tynt,
år etter år.
Ingen klarte å skille oss da.
Sammen så øvde vi dag etter dag,
og brydde oss ikke når familien stakk av.
At hundene hylte, og fuglene forsvant fra tunet,
det merket vi ikke i våre lykkelige stunder.
Det var da!
Nå står du i kroken sammen med notestativet.
Du blir sjelden holdt rundt, og sjelden kjælt med.
Men glemt er du ikke, min elskede ”Juff”.
Og søndag er det lystenning til korpsmusikk.
Da skal jeg sende min varme pust
gjennom ditt vidunderlige munnstykke, og dine krumme rør.
Og ut skal det komme glade juletoner.

Sokketid

Nå er det blitt så kaldt at familien er begynt å spørre etter raggsokker.. Det er nok noe jeg har slurvet med de siste åra, for så mange par var det ikke å finne i kurvene. Så da var det å sette i gang igjen. Og ønskene er jo så forskjellige, både når det gjelder fasong og garntyper. Og noen skal være i vintersko, og noen i støvler, noen skal være i steden for tøfler, og noen som alltid blir lett kald på beina vil ha nattsokker. Og dermed blir det ikke så kjedelig å strikke .

Påbegynte sokker med nedbrettkant. Et par i hvitt og sort, og et par i rødt og sort. Her bruker jeg Treskogarn.
Også sokkene over til høyre er strikket i det garnet.

Sokkene over til venstre er strikket i Robust. Dette er et mykt garn med 40% ull - 38%courtelle og 22% nylon/polyamid.

De rosa sokkene over i midten er nattsokker til en av jentene mine. De er strikket i litt tynt Alpakka-garn. Og nå er det bare å fortsette sokkestrikkingen. Men inn i mellom strikker og hekler jeg litt annet også.

ABC 2 - Honninghumla Hermannsen

Enda ei uke er gått, og bokstaven H står for tur. Så lett og så vanskelig. For jo mer man har å velge mellom, jo verre blir det.
Flere løsninger finner dere her.










Honninghumla Hermannsen holdt hus i Hansens hage
Herskapelig har han holdt til her i alle sine dage.
Blant Hylleblomst og Hortensia, og en hønsegård med hane.
Han herjet rundt og holdt halloi, en herlig, himmelsk vane

En dag Herr Hansen hadde fest. Hans hustru holdt en tale.
Hun hyllet Hansen med litt vin, og deilig hyllebærkake.
Honninghumla Hermannsen hadde hug til herligheten
Han haster altfor hurtig fram og gikk på hodet i salaten.

Han mistet både hud og hår, Han hostet og han harket
Hull i hodet hadde han, og havnet på hospitalet.
Her hviler han helt hemningsløst blant hedersmenn og helter,
Her høres hornmusikk og harpeleik, henført og harmonisk
Hermannsen får honningtrøst.
Da heles alle smerter.

Husflidslaget har utstilling i Kommunetunet

Arbeidsplassen min er alltid koselig. Men lørdag var det litt ekstra da Husflidslaget i Fusa hadde utstilling samtidig som biblioteket hadde lørdagsåpent. Dette var ingen salgsmesse, men likevel hadde mange tatt seg tid til å delta på utstillingen. Det er jo midt i sesongen for salgsmesser rundt om i bygdene, og noen av utstillerne blir nok å treffe der også. Gjennom dagen ble utstillingen godt besøkt, og mange kom også for å få med seg poesidebutanten Sverre Georg Sæther som leste fra diktsamlinga si, "Naken på tunet". En deilig og travel dag i Kommunetunet.

ABC2 - Geiter i gave til gebursdag

Det blir ikke noe vers denne gangen. Bare en liten historie med mange g-er.

Flere G-løsninger her hos Petunia.

To gromme geiter,
garantert gode gressere,
var gaver fra "Geriljaen"
til husbondens gebursdag.
En geitebukk med navnet Sverre, ga galskapen garanti
for gradvis gavmild graviditet.

Gleden over geitene gikk ganske snart til grunne,
for gjerder stoppet ikke geiter.
Vi kunne bare glemme.

Gartneren i tunet ble ganske grå og gusten.
Og enda verre ble det da
geitene fikk gullige små.

Ja gradvis ble geitegleden til gremmelse og gru.
Og Gamlemor Gartneren og Gubben Geitebonden
brukte grusomme og grøssende ord som giljotin og giftbeger og gammeldags gevær.

Selv "Geriljaen" forstod nå glatt at grensen var nær,
og geitene fikk flytte til en geitegård inni fjorden.

Uten gråtekor og gravøl gledes alle over slutten:
- Geiter som sansynligvis går gressende og glade på grønne enger i Hardanger et sted langt fra vår godslige hage.

Restaurering av møbler

Da vi pusset opp stua i høst, tok vi også tak i de gamle spisemøblene som jeg arvet etter mine besteforeldre, og som vi nå har brukt i snart 40 år uten å gjøre noe med.
Det var så absolutt på tide.
Skinnet i setene og i ryggen var helt utslitt, og treverket var veldig slitt.
Opprinnelig var møblene veldig mørke. De er i massiv eik.
En stund vurderte vi å la være å beise dem, men vi så jo atdet ville bli vanskelig å få vekk den gamle beisen fra pyntelister og enkelte andre steder. Så det blei pussing, beising, pussing, lakking, polering, lakking osv.
Da alt arbeidet med treverket omsider var ferdig, så var det seter og rygg som skulle repareres. De måtte selvfølgelig få nytt stoff eller skinn også.
Dette valget var like vanskelig. Det som hadde vært var mørk brunt skinnliknende (aner ikke hva det var laget av).
Det var utrolig mye stoff og velge mellom. Og spørsmålet var ensfarget eller mønstret, lyst eller mørkt.
Nå er møblene ferdige, og de fire små stolene er kommet på plass.
Og til helgen kommer de to største også.
Litt uvant var det med dette nye. Men jo mer vi ser på det, jo mer liker vi det.
Heldigvis.

ABC2 - F for FISK på frierferd

En eller annen plass i Hellas kom jeg over disse to salt- og pepperbøssene.
Det hører også med en mugge, men jeg skulle så gjerne hatt mer av dette fargerike serviset.
Det var der, men jeg må alltid tenke på hvor mye jeg får med meg i koffertene.
Så nå er jeg stadig på jakt etter resten.
Hadde jeg bare kommet på hvor jeg kjøpte det!
Dette blir i alle fall mitt bidrag til ABC2-F.

Flere løsninger finner du her.



Fiskene Fjodor og Fredrik
var fulle av futt og av fart.
Så traff dei ei frue fra Florø
og begge ble helt forgapt.


For fruen fra Florø var lekker
med fullendt fasong og fysikk,
med flotte fargerike flekker
og akkurat passe tykk.


Men fruen fra Florø var forlovet
med Fransen i fra Førdefjord.
For han hadde freidig fristet
med franskbrød og ekte fiskefòr.

Litt av hvert

Dagene raser av gårde, og jeg synest aldri jeg får gjort noe særlig. Men like fullt ser jeg at når uke er omme, så har noe blitt avsluttet og noe påbegynt.
Denne uken konsentrerte jeg meg om å bli ferdig med et sokkepar og den hekla veska. Den ble jo noe fargesterk og passer nok best til sommer og sol. Men det var moro å se hvordan den ble og det fristet å prøve å hekle den i andre farger.Jeg fikk tak i garn til toving, så jeg begynte også på firkant-tøfler. Dette er ekstra spennende synest jeg.
Bestemorsteppe går det framover med. De 7 "lappene" for uka er ikke noe problem. Og nå er jeg kommet omtrent halvvegs.
Det hadde kanskje vært bedre om jeg gjorde ferdig en ting om gangen, men sånn er jeg jo ikke i hodet. Dessuten krever en nakkeslengskade at jeg varierer handarbeidene mine. Litt av hvert gjør minst ondt. Og av og til blir det full stopp. Men foreløpig holder jeg koken.
Bestilte meg nye kurver til handarbeid og garn. Dette klarte Kristian (8 år) å montere for bestemor. Vi var fornøyde begge to.

Strikkekafé

Mandager er det strikkekafé hos Inga i Hamnen.
Her møtes de handarbeidsglade (i alle fall noen av dem) på bygda, og inspirerer hverandre.
Det kan av og til gå noen måneder mellom hver gang jeg er der, andre ganger er jeg mer trofast.

Denne mandagen var det 9 av oss rundt bordene.
Dette er noe av det som var gjort ferdig i løpet av uka som gikk.
Alice sine dukkeklær, Gunnvor sine flotte sokker , og min "test"-veske.

ABC2- Et nesten ekte eventyr

Å leike med ord synest jeg er veldig moro, og denne gangen tenkte jeg med en gang på EPLER og EGG. Men så kom bare alle de andre ordene ramlende som erter ut av en sekk.

E-ord er det jo så mange av.

Dukkene jeg har brukt denne gangen er også kjøpt på en julemesse.

De er laget av Karin Kjepso Ebersbach fra Hardanger.

Even var einstøing, enkemann og ensom.
Han emigrerte til Estland der han endelig fant
ei enke med elleve ender og frukttre
Jeg skrøner ikke, - det er sant!

Elegant og entusiastisk han evnet å bake
de eventyrligste kaker av epler og egg.
Det endte med ekteskap, og effekten av det,
blei en effektiv, energisk og ellevill knekt.

Og enda så lever de elskende sammen.
Edrulig og enkelt i Estland et sted
En ”engel” av ei enke og den ensomme kallen,
lever i glede, - i ro og i fred.
Litt mye eplekake er det jo blitt etter hvert)

Opprydding

Forrige uke blei avlsutta med opprydding i garn. Jeg hadde selvfølgelig klart å kjøpe litt nytt også, og det var på tide å få litt oversikt. Målet for forrige uke var nådd og jeg var faktisk ganske stolt av meg selv. Og nå handlet det om å rydde.
Alt strikke og heklegarn har tilhold på det vi kaller tv-stua. Og det var på tide med sortering og rydding. Men så er det noe som heter blogger også, og bak i hodet sitter bilder av fine arbeid dere har gjort.
Så skjer det:
Jeg ser at det garnet hadde passet til ditt, og det hadde vært fint til datt, og det der må jeg bare se om jeg kan bruke til sjal!!! Fram med strikkepinner og heklekroker igjen.
Og så, -når jeg endelig er ferdig med ryddingen et og et halvt døgn etter at jeg begynte, så ligger der 1 nesten ferdig sokk i en type garn, 1/10 sokk av et annet garn, 1/2 oppvaskklut i rutemønster, 2 heklaruter i forskjellige farger, og 1 ferdig strikket (men ikke montert) firkanttøffel.
Nå har jeg 7 arbeider på gang!
Det kan ikke bli verre.
Det er på tide å gå på strikkekaffeen å roe seg ned litt etter helgen.
Koselig var det! God stemning med mange nye ideer.
Og salg på bommullsgarn.
17 nye nøster i 6 nye farger finner vegen hjem til mine hyller.
Blogging? Hvem har tid til det?

ABC- Danse danse dokka mi

På ei julemesse for noen år siden, kjøpte jeg disse to. De minnet meg kanskje om noen jeg kjenner. I alle fall har de mange fellestrekk med dansevenner opp gjennom tida (se vekk i fra flaske Didrik har på lomma).
Jeg har prøvd å komme på hvem det var som hadde laget dem, men så langt er det glemt. Kommer jeg på det, skal jeg få lagt ut navnet.

Dorta og Didrik dei likar å dansa
Dei dansar ikkje Disco,
men Polka med støyt.
Dorta kjem frå Drøbak,
Didrik frå Drammen
Og dansa, det gjere dei
og tek seg ein bløyt
Dei dansar og drikk
og tenkjer ikkje
at dagen derpå
er det dunder og hikk.

Flere D-er finner du her på ABC i ord og bilder.

Tid for skogstur med kamera

Det er deilig og spennende å gå tur langs bekken. Årstiden, lyset og været skifter, og motivene er aldri helt like. Denne dagen var det veldig vått i skogen, men nydelig vær.

Håndarbeid i uken som gikk

Heller ikke uka som gikk hadde det beste været for hagearbeid og uteliv, men til helgen kom det. Det gjorde også "gjengen", og vi hadde det veldig koselig. Inn i mellom fikk jeg gjort litt handarbeid i tillegg til siste rest med pussing av spisestuestolene. Vi valgte også stoff til dem, og nå venter vi i spenning på resultatet. Det tar nok noe tid før vi får se detm ferdige.
Jeg klarte 10 bestemorslapper til teppet i uka som gikk, og heklet en liten brikke av restegarn Jeg fant ut at jeg trengte mange sånne til å legge under terrakottapottene i vinduskarmene. De er jo nymalte, og jeg er litt redd for at de grove pottene setter merkerLøperen jeg holdt på med blei også ferdig etter planen. Jeg hadde jo tenkt å gjenta motivet 5 ganger, men så at den da blei for lang. Var i grunn veldig fornøyd med den sånn som den ble.
Nå er jeg i gang med en rund brikke med vindmøllemønster. Det er lenge siden jeg har heklet, og det skjer uten mønster. Brikken blir til etter som jeg hekler.
Og så har jeg endelig begynt på sokker. Ikke babysokker som jeg egentlig hadde tenkt, men vanlige innesokker i mohair. Det er så lenge siden jeg har strikket sokker, at jeg regner dette som et prøvepar for å se om jeg husker hvordan det var. Tror de blir ok. Neste par blir nok i raggegarn..

ABC - C

Så moro dette er!
Takk for at hun står på å administrerer dette, kan ikke sies ofte nok til Petunia.
Først tenkte jeg at ord på C ville bli en vanskelig oppgave. Men slik ble det ikke. Jeg fant ganske mange, og til slutt sto valget mellom fire.

Chitor: Hunden vår. Oppkalt etter en indisk by.
Cellofan: Gjennomsiktig folie vi bl.a pynter blomster med.
Chili: En sterk pepper
Cruise: Ei lystreise med skip

Men hvem sa jeg må velge?

Hvis jeg inviterer en mann med en hund ved navn Chitor
til middag på Chili Con Carne,
og gir han litt Cornflakes med K(C)rem til dessert,
så gir han meg sikkert blomster i Cellofan,
og inviterer meg på Cruise i Caribien
- eller en rotur på Hardangerfjorden.

OBS! der kom det faktisk enda flere C-er.

Uke 40 er over ....

og hva fikk jeg gjort av håndarbeid og slikt! Jeg hadde en liste med MÅ-ting og en med KANSKJE-ting og en med HAR-LYST-TIL-ting.
Men hva fikk jeg egentlig gjort?









1) Heklet 21 omg. på den hvite løperen jeg holder på med. -Skulle vært 35 - 5 rader for dag.
2) Heklet 5 nye lapper til Bestemorteppet. -Skulle vært 7 - en for dag.
3) Heklet "trekk" på en tom liten pilleeske. - Hvordan i alle dager kom jeg på det! - Nesten helt ubrukelig, og helt utenfor alle planer.
4) Bladd gjennom en bråte med blad på jakt etter noen babysokker.
5) Ryddet i garnrestene mine.
6) Tatt mange bilder som ikke ble slik jeg hadde tenkt.
7) Sortert og slettet mange bilder på PCen
8) Blogget litt
9) Tatt opp Georgine-røttene og tømt drivhuset for agurk, druer, tomat og paprika.
10) Plantet litt løker ute, og plantet om noen Pelliser inne.

Mmmmm. Det var visst ikke så lite likevel!
Hvis jeg tar ett og ett punkt, så er jeg ikke så veldig fornøyd. Men ser jeg alle de 10 punktene under et, så er det jo ikke så verst.
Og må jeg nødvendigvis gjennomføre alt jeg tenker for å være fornøyd med meg selv?
Jeg hadde jo 6 dager på jobb den uken, arrangerte både SeniorSurf og Slektsgranskingskveld utenom, og hadde hendene fulle av de gamle møblene som skulle få siste lakk- og poleringsstrøk før stopping.
At vi avsluttet uken med fullt hus og familiekos gikk heller ikke stille forbi.

Nå ser jeg det helt tydelig! Jeg har hatt en fantastisk uke på alle måter. Ingenting viktig er gått meg forbi. Og alt håndarbeid og hage jeg ikke rakk, det er der jo og venter på meg. Håper uken vi nå er inne i blir like god!

Bamsene Bucowski - ABC2

Bamsene Bucowski

Brumle og Bamse,
Burre og Bjørn,
Birger og vesle Bennie,
har alle navn som
begynner på B,
og det har også Leo!
Leo? På B?
Ja....
Baby-Leo.

Og søster Bucowski,
heter
Frøken Nicoline Bucowski.

Her sitter de fra venstre: Bjørn - Birger - Brumle, Nicoline med Baby Leo - Burre og Bennie.

Denne gangen kunne jeg nok laget et innlegg om bibliotek. Det ville vel passet godt etter mitt A-innlegg, men heller så presenterer jeg Bibliotekbamsene.
Hvert år blir det laget en ny bamse av Bucowski Design AB til bibliotekene i norden. Og jeg som er så glad i bamser kjøper også en til meg selv. For hvordan ville det gå med oss (meg og bamsene) den dagen jeg ble pensjonist og måtte forlate mine deilige bamser i biblioteket? Jeg ville aldri komme helt over det. Sånn som det nå er, har jeg både hjemme og på jobb, mine deilige venner Bucowski.

Ting som betyr noe ekstra.

For mange, mange år siden var jeg gravid for femte gang. Desverre hadde jeg under hver graviditet hatt bekkenløsning, men denne gangen kunne jeg ikke komme meg av flekken etter fjerde måned.
Min bevegelsesfrihet var derfor veldig begrenset. Så ble tiden brukt til håndarbeid. Utrolig mye ble produsert dette året. Blant annet disse kuvertbrikkene. Jeg laget minst ti av dem, men ga noen bort. Mønsteret tror jeg at jeg fant i et Alt om Håndarbeid, og kanskje også oppskriften på blondene rundt. Motivene var fra et kaffiservise ved navn Fjellflora (1970-tallet).
Da barnet var født, og bekkenet kom på plass igjen, orket jeg ikke synet av årets produksjon av håndarbeid. Alt havnet på bunnen av skuffer og skap, og det varte og rakk før jeg igjen tok fram brodergarn, heklenål og strikkepinner.
Heldigvis blekner minner om smerter, og gleden over håndarbeidene kom igjen etter hvert. Nå blir også kuvertbrikkene brukt.
Koppen på bildet kom jeg over på en tur til Ona i 2007. Det er flere der ute i havgapet som driver med keramikk, og jeg falt fullstendig for disse krusene. Senere bestilte jeg fler. Det er nok ikke bare jeg i familien som liker dem, for de er alltid i bruk.
Jeg skal tilbake til Ona. Helst et besøk over flere dager. Et fantastisk sted, med koselige mennesker.