Gammel vane er vond og vende!

 Du store tid!  Hvor blir de av alle timene jeg har til rådighet som pensjonist? Nå har jeg vært  pensjonist i seks år, og jeg har ikke kjedet meg eller vært arbeidsledig en eneste dag. Jeg har stadig ting jeg vil rekke på, men som blir liggende. Men sant skal sies; - det handler jo mest om lystbetonte ting da. 

Noe av dagene går med til nødvendig og unødvendig husarbeid. Jeg vasker og rydder litt her og der, og lager mat.  Baker og koker fortsatt mye mer enn hva nødvendig er, selv om alle ungene for leng siden er ute av "redet". Men så er det greit å ha noe på lager.  Når barn og barn dukker opp, så er det veldig kjekt å ha mat i bakhånd.  Da slipper jeg å bruke tiden min på kjøkkenet når de er her.
Årets hjortekjøtt er kommet i fryseren.  Det er vakumpakket i passe porsjoner. Alt pakket så flatt som mulig, da fryses det fort, og tines tilsvarende fort på kjøkkenbenken.  Kjøttdeig, biter til gryter, stykker til biff. Å fryse hele steiker er det slutt på.

Men de siste åra har vi laget pølse. Det har vært lit prøving og feiling, men vi har nå endt opp med ei oppskrift vi er fornøyd med. I år blei det ca. 100 pølser.

Jeg baker også. Minst en gang i uken. Kanelsnurrer, boller, rundstykker og kringler. I tillegg til å ha noe å ta til når det kommer noen innom, eller når vi skal på tur. 

Kjølen er full av syltetøy, saft, hermetisert frukt og pastasauser, sylta rødbeter og diverse, Samt poteter, gulrøtter, løk og kålrot.
Fryser med alle de bærene og plommene jeg ikke har laget noe av enda. Og råsaft av rabarbra og hylleblomster. Vinkjelleren er heldigvis ikke full, men det er ganske mye vin på gang.

Det er noe som heter næringssorg. Jeg tror både jeg og husbond lider av dette. Det er det jeg mener å si er at jeg lager fortsatt alt for mye mat og tilbehør.  Med tanke på at vi bare er 2 fastboende i dette huset, så er det veldig mye som må deles ut til ungdommen i familien. Men til mitt forsvar: Det er så kjekt å holde på med hage, åkrer, baking, matlaging og håndarbeid. Jeg stopper ikke før jeg MÅ!

Flatbrød i kromkakejernet

Jeg prøver så langt som råd er å lage det meste av maten vi bruker fra "bunnen". Da blir det en del baking med kjevle også.  Det tar på nakken (som ikke alltid er så god), så når noen skriver om å steke flatbrød med kromkakejernet, da må jeg bare prøve. Og etter litt fram og tilbake angående varme på jernet og tykkelse på røren, blir det flatbrød i lange baner og fulle kakebokser.

Oppskrift:
1 del hvetemel
1 del havremel
1 del grov rug
1 del byggmel
Eventuelt anna mel
1 - 2 ts salt
Vann til passe deig

Bruk det du ønsker av linfrø, sesamfrø, solsikkefrø osv.  Jeg har hatt i brukt alt dette og mer til. Jo mer jeg putter oppi blandingen, jo mer vann må til. Men hvetemelmengden øker jeg ikke.
Jeg tilsetter også urter som timian, salvie, basilikum og anis. Flatbrød med timian passer veldig godt til betasuppe for eksempel. 

Bruk ikke for sterk varme på jernet.  Det tok litt tid før jeg fant rette temperaturen, og lengde på steking. Blir ikke flatbrødene stekt nok, blir de myke og seige. Etter akkurat passe steking kan jeg nesten putte dem rett i boksen.
Dette kan være litt av et tålmodighetsarbeid om det er eneste arbeidsoppgaven på kjøkkenet.  Men når jeg likevel holder på med andre ting, steker jeg flatbrød på "si".
Nå blir det brukt flatbrød til nesten alle middagsmåltid, og til brødmåltidene her i huset. 

Fisk i fjorden og på matbordet

Er man heldig, så får man en telefon fra en venn som lurer på om du har lyst på litt nytrukket sei. Og er man glad i mat fra havet, og liker å tilberede den, så sier man selvfølgelig ja takk.
Litt arbeid er det jo med å rense og lage filèter  av fisken, men når vi er to som samarbeider, går arbeidet raskt unna. Etter en time har vi fem og et halvt kilo med rein fisk. 
Fire kilo går til fileter til seibiff, og resten skal det bli seikaker av.
Det som skal bli seikaker blir stående i kjøleskapet over natten, og da vet jeg morgendagens kjøkkentjeneste skal handle om fiskekaker. 






Jeg bruker foodprosessoren.

400 gr. fisk kuttet i småbiter
2 sps potetmel
1 egg
2 dl melk
2 - 3 ts salt (etter smak og behag)
malt muskattnøtt
pepper

Jeg putter alt uten melken i maskinen og setter på fullt. Så sper jeg med melken litt etter litt.
Så står det bare igjen å steike fiskekakene i margarin eller olje.

Takker våre gode venner som bærer fisk til oss. Selv er vi ikke flinke til å komme oss på sjøen etter godene som finnes der.

"DET ER IKKE FULLT FØR........" - Garndilla

Det hender igjen og igjen! Jeg mangler litt garn i en bestemt farge/sort, og må innom en butikk.  Det er det samme om det er i byen eller på nettet, jeg kommer ut med mange ganger det jeg skulle ha.
Om det er kvaliteten eller fargene eller begge deler som får meg til å miste kontrollen, det vet jeg ikke.  I alle fall kommer jeg ut i fra sitasjonen med tre ganger det jeg skulle ha.
Fortsettelsen er at jeg da blir fristet til å sette i gang med enda et prosjekt, i tillegg til de tre - fire som allerede er på gang.
Takk og lov at jeg har god tid til å strikke, slik at jeg tross alt blir ferdig med disse prosjekta etter hvert.

Nå om dagen er det en genser i Drops Lima til et barnebarn, en genser i Drops Air til en av mødrene (størrelse noe usikker),  en genser av restegarn merino ull til 6 åringen, hvit babykåpe til lille Frida og til slutt babyteppe i blått alpakka-garn.  Jeg ser det selv.  Dette er langt over grensen. Godt er det at jeg nå ha satt strek for årets selbuvotter.  Puttet nettopp to par i FSO-kisten (FerdigeStrikkeObjekt)

Neste småstrikk-prosjekt blir raggsokker igjen.  Jeg er tom for de minste og største størrelsene. Og sokkestrikking er veldig kjekt når jeg skal strikke uten å tenke, samtidig få fråtse i farger og restegarn.
Hva hadde livet vært uten garn?

"NØD LÆRER NAKEN...." Jentegenser uten oppskrift

Denne gangen handler det om genseropskrift til småjentene.  Jeg strikker ikke ofte med tykke pinner. Ei heller med tykt garn.  Men nå kom der noen ønsker fra en mamma, og jeg hadde lyst til å prøve. Men jeg ønsket meg fletter eller hullmønster, og jeg leitet i alt jeg har av strikkebøker, hefter og på nettet.  Det var bare ikke mulig å finne akkurat det jeg ønsket å lage. Dessuten er det altfor langt til nærmeste garnbutikk.
Det er da nøden tvinger meg til å lage en oppskrift.  Den blir til når jeg strikker.  Størrelsen er det ikke så farlig med.  Jentene er i alderen 0 - 6 !/2 år, og det er fem av dem. Får jeg til en, så justerer jeg størrelsene etter den.  Sånn har jeg tenkt.
I garnhaugen har jeg noe Drops Lima (ull og alpaca). Valget faller på rosa. Så er det bare å sette i gang.
Jeg er overrasket over resultatet.  Det en genser
akkurat som jeg ønsket.  Og når jeg trekker den over

hodet på Viktoria (2 år), så passer den akkurat!
Det er bare å komme i gang med neste. Litt større til 4 åringen.
Og lilla denne gangen.

SMÅSTRIKK

Etter en periode med jakke- og genserstrikk har det nå gått mye på votter, sokker, luer og pannebånd.
Når man har mange å strikke til er det moro.  Å fylle kurven for så å la "gjengen" få gå på skattejakt, er veldig kjekt.  Men nå har jeg strikket så mye at jeg har lagt noe ut for salg på Epla.no.
Noe avsetning på varene har jeg ikke fått så langt, men de får nå ligge der en stund til.

I disse dager er jeg litt i villrede om hva jeg skal begynne med.  Småjentene trenger gensere til barnehagebruk, så jeg ender vel opp med det. Må bare finne et mønster som er kjekt å strikke.

TID FOR NANCYJAKKE OG NOORAGENSER

Nå når jeg er ferdig med jakker og gensere til de minste barnebarna her jeg kastet meg ut i litt større arbeid.
Litt impulsiv kjøpte jeg en garnpakke med Noora-genser til meg selv.  Den så enkel ut å strikke, og lys nok til å bli en fin vårgenser. Men så kommer ønsket fra min eneste datter om en Nancykofte.
Selvfølgelig svarer jeg ja, så nå har jeg hendene fulle igjen.
Jeg strikker litt på den ene, og litt på den andre.




Med Noora-genseren går det helt greitt, men jeg liker ikke vrangborden på Nancy-kofta.
Jeg strikket en rett og en vrang, men likte ikke resultatet.  Så tok jeg opp alt sammen og strikket om igjen. Denne gangen med vridd rettmaske.
Men jeg syes fremdeles ikke noe om resultatet.
Det ser løst ut, til tross for at jeg strikker ganske fast.
Jeg fortsetter likevel, og bortsett fra vrangborden så er jeg veldig fornøyd med garnet.
Det er lunt og lett, og fargene liker jeg.

STRIKKEAKTIV!

Det er ikke alltid jeg er like flittig når det gjelder strikking.
Litt har jeg alltid på gang, men ofte er det sokker og andre småplagg.
Men de siste månedene har jeg hatt som mål å lage noe til alle de minste barnebarna. Det vil si jentene Lilja, Andrine og Viktoria, og guttene Daniel og Lars.
Det har gått unna.
De tre jentene har fått hver sin jakke i lilla og hvitt med panneband i samme farger.







Jeg kjøpte meg noen strikkebøker, og fant fort ut at "Bystrikk"  av Ingunn Myklebust hadde mange fine oppskrifter.
Guttene skal få hver sin genser, og jeg valgte Gudrun-genseren i blått, hvitt og orange.
Oppskriften var veldig grei, garnet  jeg valgte var Drops
Merino babyull, så jeg måtte opp en størrelse for å få den stor nok.  Og den blei veldig fin synes jeg.
Det var mammaen til gutten enig i, men ikke Lars selv.
Han kommer nok til å like den etter hvert.
Nå er jeg godt i gang med nr. 2.  Da bruker jeg en litt mørkere blåfarge, men ellers som den første.

Det er moro å strikke mønster, men nå har jeg lovet min datter å strikke Nancy-kofte til henne,
Det blir et litt større arbeid enn til de små barnebarna som er fra 1 til 5 år.  Jaja, tida får vise hva det ender med.

NYTT ANTREKK TIL STINA-DUKKEN

Av restegarn blir det stadig noe nytt til dukken.
Denne gangen blei det bukse, genser og hårbånd.
Det er det røde garnet som er rest etter kåpe og lue.
Det grå er et nytt nøste Rauma Baby Panda.
Et veldig godt garn å strikke med, og dessuten deilig mykt.
Oppskrift på genser er fra Gausel: Dukkestrikk (s 99),
og buksen fra Nymark: Fantasifulle dukkeklær (s 74).

Hårbånd er etter egen ide. Brukte 60 masker på strømpepinner.  

JAKKER TIL JENTENE MINE

Bestemor er av og til altfor rask til å sette i gang strikking uten å lese oppskriftene nøye.  Denne gangen var det garnet som blei feil.  Ikke kvaliteten, for den var jeg veldig fornøyd med (Drops Baby Merino), men tykkelsen.

Jeg skulle strikke denne jakken (http://www.sandnesgarn.no/media/publicfiles/9041301-3.pdf) til tre-åringen og til femåringen vår. Begge jentene er store for alderen, men det tok jeg høyde for. Fargene valgte femåringen, og så var det bare å sette i gang.

Nå skal det sies at det er mange år siden jeg sist strikket mønster, så jeg var litt spent på resultatet.

Det blei jakker.  Men i stedet for to, så er jeg nå i gang med nr. 3.  For den første blei for liten til 3-åringen, den andre for liten for 5-åringen og da blei det jakke også til vesle Viktoria på 10 måneder. Hun har jo allerede fått både jakke og bukse, men kan nå stille med enda en.  

Jaja. Bestemor er inne i en strikkeboble, så det går nok bra.  Og nå er jeg helt sikker på at jakke nr. 3 blir stor nok til 5-åringen.  Men den strikker jeg i størrelse 8 år.
Jeg har forresten fusket litt med farger også.  Bruker fire farger i stedet for syv. Det var det jeg hadde denne gangen.  Nå er planen å strikke til de to yngste guttene også. Men det må bli i et annet mønster, og med litt andre farger.  Det er planen!  

AKTIV JANUAR

Det blei en fin januar med mye uteliv, men også mye strikking. Puslespillet blei ferdig etter planen, og jeg har fått ryddet som planlagt.  Dukkestrikk har det også blitt. Stina kan virkelig variere i klesvegen. Den hvite kjolen har et av barnebarna fått til sin dukke, og den ene kåpen ska til dukken til et annet barnebarn.  Dukkeklær tar unna en god del av restegarn, og da har jeg litt bedre samvittighet når jeg kjøper nytt garn.

Jeg strikket også et sett, bukse og jakke til 9 mnd. gamle Viktoria.  Helt fornøyd med det er jeg ikke. Både garn og oppskrift var så som så, men den neste jakken jeg strikker blir kanskje bedre.
Andrine, som er tre år skal også få jakke i ull, og blir den fn, så skal Lilja få en også.
Den strikker jeg i  Drops baby merino.
Oppskriften er en gratis Sandnes garn.

Jeg er ikke så verst fornøyd med innsatsen min denne måneden.  Mye tid har jeg brukt ute også. Vi brenner og rydder etter de store uttakene av tømmer i skogen. Og det blir det nok mye av også i februar. Men jeg har tenkt å starte i drivhuset litt tidelig i år, så jeg forventer ikke storproduksjon i sofakroken.
Bare tiden får vise hva det blir til.

BESTEMOR SIN DUKKE

Så har endelig Bestemor fått sin egen dukke.
Hun kom rett over nyttår med en fin garderobe.
Strømpebukser og sko, jakke og kåpe og diverse tilbehør hadde hun med seg.
Og før hun kom strikket jeg noen klær til henne.
Nå har hun fått navn.  "Stina" var to og et halvt  år gamle Lars sitt forslag. Storesøster Lilja og Bestemor var enig i at det var et fint navn som passet, så nå heter hun det.

Lilja, som er fem og et halvt år, hjelper meg med å holde henne kledd etter vær og anledning.
Hun synes det er veldig kjekt, og har allerede bestemt at hennes bursdagsønske blir en venninne til Stina.  Men det er lenge til august, så hun må vente.
I mellomtiden nyter Stina godt av det.

Jeg har to strikkebøker med dukkeklær.
Begge er innholdsrike og fulle av inspirasjon.
Det passer veldig godt å bruke restegarn til oppskriftene.

"Dukkestrikk" av Målfrid'Gausel er den jeg har brukt mest.
Men nå skal jeg prøve noen av oppskriftene i "Fantasifulle dukkeklær" av Lise Nymark.
Jeg må jo sørge for at dukkene til barnebarna også har klær.
Det morsomste med å leke med dukker er jo å være sammen om det. Og nå er det flere barnebarn som kommer i den alderen at de vil etterlyse sin egen.  Jeg kan jo ikke gjøre forskjell på gullungene mine.

Det morsomme med å strikke dukkeklær, er jo at det går forholdsvis fort.  Og jeg får brukt en del restegarn. De små plaggene er også greie når armer og skuldre gjør litt vondt ;-)

SÅ ER 2017 I GANG- GODT NYTT ÅR!

Det har vært en fin jule og nyttårshelg med mye kos og samvær med familie.  Det er blitt mye mat også, og mye unødvendig snop.  Men sånn er det bare. Og nå er det tid for å stramme inn litt.
Så må jeg ta fatt i mine nyttårsforsett.  Dette året har jeg nemlig bestemt meg for å bli mer sosial igjen.  Jeg innser at jeg holder meg for mye hjemme etter at jeg ble pensjonist. Jeg tok jo tak i alt det jeg ikke rakk på som yrkesaktiv. Det vil si; jeg begynte å rydde.
Det handlet litt om at jeg som bibliotekar ikke orket å fortsette med yrket mitt når jeg kom hjem etter lange arbeidsdager, og skuffer, skap og hyller bar preg av det.  Som bibliotekar er man jo også flinkt til kassering, og det med sortering for gjenfinning. Så mitt første år som pensjonist har handlet utrolig mye om nettopp det. Men jeg har kost meg med at alt kan ta den tid som trengs, og avbrytelser av barn, barnebarn og venner bare er av det gode.
Og nå har jeg reflektert litt, og jeg ser at jeg må ha noen nyttårsforsett.  Et er at jeg skal bli mer sosial igjen.  Jeg skal både invitere oftere, og jeg skal gå mer på besøk og på arrangement i lokalområdet.
Det er hva jeg har planlagt.  Men jeg skal ikke slutte med alt annet jeg holder på med, eller har satt i gang.

Spinning:

Om du har lest mitt forrige innlegg, så vet du at en rokk er kommet i hus.
Og noen (husbond og jeg) skal lære kunsten å spinne.
Så langt har vi strevd med å finne ut av selve verktøyet.
Og vi har kjøpt noe vasket og kardet ull så vi kan øve med.
Men det som kommer ut av våre forsøk har ikke mye likhet med det garnet vi kjøper.
Det må nok mye øving til.

Årets puslespill:

Hvert år i januar legger jeg puslespill. Det er vanligvis et med 1000 brikker. Og det er tillatt, for de voksne som er innom, å gi meg en hjelpende hånd.
Da jeg skulle sette i gang (2. nyttårsdag), oppdaget jeg at det var 1500 biter jeg hadde kjøpt. En flott seilskute med mye sjø og himmel.  Det er litt av en utfordring, og det kommer til å ta tid.
Det er jo også en grunn for at jeg bruker januar til dette.  Januar er ofte mørk og guffen her ute i skogen, og jeg får ikke dårlig samvittighet når dukker ned i pusleverden noen minutter hver dag.
Men jeg lurer på om det holder med en måned på dette.
Jeg sitter jo ikke lenge om gangen. Og dessuten skal jeg jo hjelpe barnebarna med puslespill inn i mellom også.
Jeg har et godt utvalg, og det er koselig å ligge på gulvet å pusle sammen med ungene.

Strikking:
Jeg skal ikke begynne året med å strikke sokker! Ikke i år!  *Nei nå skal det gå i dukkeklær en stund.
Og det er til dukken jeg har kjøpt til meg selv, men som enda ikke er kommet i hus.
I 36 år har jeg tatt vare på, og stelt fint med min datters dukke (45cm).  Hun fikk dukken av sin mormor da hun var nyfødt. Og mormor hadde leita lenge før hun fant den rette.  Men min datter lekte aldri med dukker.  Så det blei jeg som mamma som tok vare på denne. Og her hos oss har hun bodd.
Men nå er Anne Kristin selv mamma til små jenter.  Og den eldste på tre år elsker dukker.
Det gjør også et av de andre barnebarna mine på fem år, og begge disse jentene liker å leike med det de trodde var min dukke.  Nå er det på tide at denne dukken flytter til sin eier, og da må jeg ha en ny. Hun er som sagt på veg, og jeg strikker klær til henne. Jeg strikker kjole, skjørt, truser og jakker.
Det at bestemor har sin egen dukke som hun steller med, er noe de to jentene setter veldig høyt. At bestemor steller klærne hennes, og passer på at hun ikke fryser på beina, er også viktig.  Ingen av jentene reagerer på at bestemor er 68 år.  En dukke er en dukke, og bestemor er en slags mamma.







Knapper:

Ja knapper er godt å ha når vi strikker dukkeklær (eller annet).  Men når knapper samlet i et langt liv (også arvet) ligger i en eske usortert, da blir det gjerne bare "rot". Så jeg har bestemt meg for at nå skal det sorteres og ryddes der også.  Jeg er godt i gang!  Dette er også en form for puslespill.
Og det er morsomt å finne knapper jeg husker satt i jakker jeg hadde som barn.
Det er utrolig hvor mange varianter det finnes av dem. I størrelse, i farge og utforming.

Dette er litt av det jeg har startet året med.  Kanskje blir det også mer blogging på meg i år.  Jeg har en følelse av at det kan bli sånn.

DA HUSBOND FIKK EN GOD IDE! - MEN HVA SÅ?

Til min store forundring dukket det, en dag nå før Jul, opp en rokk i huset.  Husbond sier at han har kjøpt den til meg i julegave.  Det er nok helt sikkert en del av sannhetent. Men jeg tror også at det er en gave til seg selv, med bakgrunn i barndomsminner.
Kanskje har det også noe med at vi er begynt å bli gamle, og han ser for seg at hekling, strikking og lefsebaking ikke er hele bildet av sin "bedre halvdel". Han vil se henne sitte å spinne også.
For det gjorde hans bestemor!
Nå er det bare slik da at jeg aldri har sett noen spinne. Jeg har sett rokker som pyntegjenstander og på museum. Så hvordan får man dette til? Mannen som vokste opp med en spinnende bestemor fikk prøvd seg, men det er mer enn 50 år siden, og spørsmålet er da; hvordan komme i gang?
Vi må vel ha mer enn vasket og kardet ull. Hvordan fungerer dette "maskineriet"?
Så nå begynner jakten på lærdom.
Vi får prøve å finne noen i nærmiljøet som kan noe.
Og så må vi få tak i ull.  Sauene her på gården skal foreløpig få ha ulla si i fred.

BLÅTT ER FLOTT!

Som jeg skrev i et tidligere innlegg så falt jeg
fulstendig for en blå skål da vi ryddet i dødsboet
etter en onkel og en tante.
Det alle ville sende til loppemarkedet,
det fikk mitt hjerte til å banke.
Så ble også den med meg hjem.
Og jeg er veldig glad for at jeg lot følelsene
bestemme denne gangen også.
Skålen står framme, men jeg oppdaget at den savnet
en vase ved siden av seg.
Så da begynte jeg å lete.  Jeg hadde jo sett noe som
lignet en eller annen gang.
Og etter en stund fant jeg det jeg trodde var den rette
på Epla.no.  Den ble bestilt, men så tok det over en
uke før den dukket opp, og i mellomtida fant jeg noe
blått på Fretex i Sandnes.
Det var absolutt ikke det jeg så etter, men øverst oppe på en hylle
sto 2 blå orkidevaser i forskjellige størrelser.
Jeg kunne ikke gå fra dem. I alle fall den ene måtte jeg
ta med meg.
Og 75 kroner er jo nesten ikke noe å betale for en vase.
Det er ikke den samme tyngden i dette glasset som i
skålen og den noe mer kraftige vasen, men spiller det
noen rolle når den er god for øyet og for et par prestekrager
som har holdt ut i hagen helt til nå i slutten av oktober?
Og skal jeg være helt ærlig, så angret jeg sånn på at jeg ikke
tok begge vasene at jeg nå har bedt min svigerdatter ordne den saken.
Jeg må bare ha begge to!
Og den tunge blå fra Epla skal nok også bli brukt.
Det er ikke bare fargen som er god for øyet.
Form og glasset i seg selv er bare helt etter mitt hjerte.
Blått er flott!

SMÅ KRYSTALLSKÅLER ER VANSKELIG Å OVERSE

Enten jeg er i et glassmagasin, Fretex eller en annen
gjenbruksbutikk så søker blikket mitt først og fremst
etter hyller med krystall.
Og i disse hyllene er det ofte små skatter som fanger
blikket mitt. Skatter for meg, og tydeligvis en del andre.
Det er heldigvis flere enn meg som lider av samlemani
og kjærlighet til små sukker- og syltetøyskåler i krystall.
Av og til forelsker jeg meg så avsindig i slike skåler at
jeg ikke klarer forlate dem. Jeg må bare kjøpe.
Det er ikke bare det å få dem i hus! Nei jeg tar dem i bruk,
og nyter å fylle dem med hva som kunne passe.
Jeg kjøper også på internettauksjoner, men da har det
hendt jeg har bommet fullstendig.
Bildene på slik auksjoner er ikke gode nok til at jeg alltid
 ser forskjell på pressglass og krystall. Og de som selger
vet nok ikke alltid hva de legger ut.
Så blir det kjøpt en fin glasskål, men uten den spesielle
skinnende glanse som det er i krystall.
Men de kan jeg jo gi bort eller levere på
gjenbruksbutikken.

Det er jo ikke bare disse skålene jeg  finner når jeg er ute
på min krystalljakt.  Jeg er jo veldig glad i store skåler,
drikkeglass av alle størrelser og fasonger også.
Men jeg har arvet en god del, og skapene våre begynner å
bli mer enn fulle.
Så er det viktig da å bruke alt dette.  Det blir det med jevne mellomrom.
Å servere vanlig hverdagsmat i en krystallskål
(eller noe annet fint) gjør faktisk maten enda bedre føler jeg.
Og det trengs ikke mange sjokoladebiter i en slik skål
før jeg får litt feststemning.

GAMLE TING - HVA GJØR VI MED DEM?

Jeg har nettopp vært gjennom et arveoppjør.  Og til tross for at det var to familiegrener, og ganske mange søskenbarn på hver side som skulle rydde og dele, så gikk det veldig greitt. Ting blei båret fram og satt på bord, og deretter delt i to avdelinger.  Et kaffiservise her og et der, seks glass her og seks glass der osv.  Deretter trakk mellom familiene hvem som skulle ha den ene siden og den andre.
Så var det til å dele mellom søskenbarn.  Den andre familien tok alt med seg til et fellesoppgjør for seg selv.
Min familie avgjorde det meste der og da. "Vi vil ikke ha noe!" - Av et helt halvt hjem ville de nesten ikke ha noe. "Vi har nok", "Vi har ikke plass".  "Tingene passet ikke inn hos oss", "Det blir ikke brukt likevel",  og sånn fortsatte det. Jeg har ikke problem med å akseptere det.  Det er jo egentlig fullt her hos meg også. Men der var samme sort glass som jeg hadde for lite av nå når familien vokser, Noen ekstra dessertskåler hadde jeg også bruk for.  Et middagsservise var som nytt, men det hva skal jeg med det? Mokkakopper som ingen bruker lengre, men som er nydelige. Lurer på om det er noe tante og onkel har arvet, eller kanskje fått i gave da de giftet seg?
Huset de bodde i blei bygd av min oldefar i 1881, og jeg tror mange av tngene der har fulgt familien fram til i dag. Ettersom jeg har bodd langt unna de siste førti årene, har jeg ikke fått spurt min onkel og tante om slike ting.  Men jeg har minner fra dette huset og de som bodde der før. Oldeforeldre, besteforeldre, tanter og onkler har bodd her, - og tatt vare på tingene sine og huset som nå skal selges.

Og der står jeg da. Med alle minnene, og den vanskelige følelsen av at noe er forbi for alltid.
Det er nå det blir riktig problematisk for meg. Jeg kan ikke bare sende alt til loppemarked.  Først må jeg vaske og stelle tingene, så gå gjennom dem. Høre om noen av barna mine ser nytten eller gleden av dem, og så kan resten gå til gjenbruk hos fremmede.
Det blei tre fulle kasser i tillegg til noen møbler, lamper og diverse. Duker som var kastet i søppelsekk tok jeg opp igjen for å ha noe å pakke inn i.  Og nå har jeg i fem dager vasket, strøket, renset og sortert dem. Og de er så fine som nye. Vi kaster da ikke sånt?

Her er noen eksempel på ting som fulgte med på lasset tilbake til Hatlestrand: Et blytungt blått askebeger, eller er den en skål? En nydelig liten karffel som blir fylt opp med hjemmelaget bringebærlikør. En enkel glasskål med stett (litt tyngde i den), kan brukes til så mangt. Og en potteskjuler i kobber som ikke passer noen steder i dette huset.

Skap blir ryddet for å gi plass.  Noe overtar barna, noe går til bruktbutikken, noe på hyllene i en bod, Men nesten ingenting blir kastet.  Jeg har ikke hjerte til det.

Til og med stua har fått en liten ommøblering.  Og sofaen som vi skulle kvitte oss med for fire år siden er nå på veg ut døra.  Den er erstattet av noe enda gamlere. Noen rister på hode og er oppgitt over meg, men selv er jeg tilfreds.  Nå kan jeg sitte i vår lite moderne stue med en helt moderne sofa, et salongbord fra åttitallet, spisestuemøbler fra 1930 talllet etter mine besteforeldre på farssiden, og udaterte rokokkomøbler fra Borgundveien 29 og min mors familie.  Rundt om ellers i huset er det på samme måte.  Noe fra mine svigerforeldre og noe fra mine foreldre.

Jeg nyter det!  For alt dette minner meg om de som har betydd  mest for meg. Og minnene blir levende når jeg har alt dette rundt meg.  Så håper jeg at de som ikke hadde plass kommer på besøk til meg slik at vi kan dele minnene.  Og når mine barn oier seg over hva jeg nå har dratt i hus, så deler jeg minnene mine med dem også. - Om de gidder høre på!

FRA BÆR TIL VIN

Jeg liker å plukke bær. Og når vi har rikelig av det i hagen og i skogen, så havner noe av det i fryseren.
Jeg lager mye syltetøy, og litt saft, men det blir alltid noe til overs.  Både rips-, stikkels- og solbær havner der i fryseren hvor det etter hvert opptar litt mye plass.
Også en del rabarbra, bjørnebær, hyllebær og diverse andre godbiter finner jeg også når jeg rydder.
Det er mange år siden vi laget vin selv, men etter et besøk hos venner med denne spennende hobbien, bestemte vi oss til å prøve igjen.
Vi hadde dessuten fått noe druekonsentrat for vinlegging i gave også. Og dette sto i kjelleren på tiende året.
Man kaster jo ikke gaver!
Så i november startet jeg opp med druekonsentrat dag 1, rabarbra på dag nr. 2, og en blanding av rips, rabarbra, stikkelsbær og moreller på dag 3.
Plassering: Kjøkkenet
Jeg leste oppskrifter på nettet, og fulgte de så nøye jeg kunne. Og nå er jeg inne i siste fase av klaring. Opp med ballongen på benken, hevert fra denne og ned i en nyvasket, For hver gang blir det litt svinn med rusket i bunnen. Men det er likevel mer enn nok som etter hvert skal over på flasker.
Men hvor skal jeg oppbevare flaskene? Det blir neste utfordring.

TID FOR BAKING

Når det nærmer seg Jul er det tid for baking.
Og som pensjonist får jeg virkelig god tid.
Hittil har jeg prioritert lefser og potetkaker.
Både fordi det er kjekt arbeid, men også fordi familien liker det godt.
Å stå på kjøkkenet å kjevle ut leivene, steike dem på godt varm takke med radioen på P1 og litt ruskevær ute, er bare ordentlig kos.  Ingenting haster og det lukter godt i huset.
- Og de som kommer innom og smaker er veldig glade og fornøyde.

Vestlandslefse, mørlefse og potetkaker er alle favoritter blant gjengen, og de spiser så mye de får lov til.
Det er mye kjekkere å stå på kjøkkenet å bake, enn det å reise på julehandel, så det er vel nesten krise nå når vi er kommet helt til den 14. uten at gavene er kjøpt.
Men vi har pusset opp tv-rommet, og i morgen kommer den nye sovesofaen. Vi har solgt de to bilene våre, og kjøpt en ny. Og det er noen dager igjen enda før julaften.
Det ordner seg nok.

Forresten, jeg har ikke gitt meg med baking enda.  Det skal også lages smultringer, sirupsnipper og vørterkake.  Jeg får se når jeg får gjort det.

GJÆRBAKST,SMYKKELAGING OG SOKKESTRIKKING

Det har det handlet mest om siste året. Og det er begrenset hva jeg kan skrive om de aktivitetene. Inn i mellom blir det også noen luer, pannebånd, og andre småting. Men det er lite inspirerende å blogge repetisjoner, selv om farge og størrelse er forskjellig.
På bakefronten er har jeg derimot fornyet meg litt.  Etter å ha hatt en lang pause når det gjelder baking så våknet plutselig gjærbakstfeberen. Det er familien veldig fornøyd med.
På Facebook finnes en side som heter "Mat fra bunnen av", og for meg har den vært veldig kjekk å følge.  Den har faktisk gitt meg lyst til å lage mat igjen, og ikke minst bake litt.
Boller blir det mye av.  Det er lett å ta til, og fungerer godt som litt ekstra til familiefrokost, kveldsmat og kaffimat.  Også som turmat for sultne unger. Her er en oppskrift som stadig dukket opp på Fb siden.  Hvor den kommer fra opprinnelig vet jeg ikke, men god er den, og gir godt resultat hver eneste gang.



Verdens beste luftigste hveteboller.
250 gr melis
300 gr smør

1 liter melk

Kokes og avkjøles ned til fingervarme.
Tilsett:
100 gr gjær (2pk)

1 ts kardemomme

ca 1 1/2 kg hvetemel. .
pass på melmengden.

En annen oppskrift jeg bruker mye, er Hamburgerbrød m/sesamfrø.
Denne er delvis selvkomponert, men jeg leste en lignende på Fb, glemte å notere, og fant den ikke igjen.  Så da var det å prøve seg fram. Etter å ha testet dem ut på familien, blei det en favoritt, både som hamburgere og frokostbrød.  Det blir ikke kjøpt hamburgerbrød hos oss lenger.
Her er oppskrifta:

1 l vann (tilsett gjerne litt melkerester)

ca 10 dl hvetemel

3 dl fin rug

3 dl sammalt hvete

1 dl sesamfrø

2 ts salt

2 sps sukker

2 pk blå tørrgjær

2 dl rapsolje

Bruk lunkent vann og tilsett oljen

Bland alt det tørre godt sammen en bolle, og tilsett blandingen under omrøring i det våte.

La deigen heve seg to ganger til dobbel størrelse.

Del opp i emner. Trill boller som du trykker ned så de blir litt flate.

Pensle med egg og strø med sesamfrø

La de heve seg godt før steiking på 200 grader ca 10 min.