Og så var Januar nesten over!

Så er det nesten slutt på januar - ismåneden.
Selv om det har vært snø også, så er det isen som har dominert.
Før Jul gikk jeg jo mye ned i vekt, og det var begynt å bli kjekt å bevege seg i skogen igjen. Så kom isen!
Det blei "livsfarlig" å bevege seg ute med annet enn sparkstøtting.
Nå går ikke det heller. Mye av isen har smeltet, men ikke nok til at vi kan gå trygt i skogen.
Det har dermed ikke blitt så mosjon og vektreduksjon denne måneden.
Men ned går det.
Ergometersykkelen er nødløsningen. Og nå har jeg lånt meg en rokkering
Om kvelden er jeg for trøtt til hederlig innsats på trimfronten. Da kryper jeg sammen i sofakroken med hekling og strikking.
Mamelukkene i forrige innlegg er blitt flere, og jeg har laget noen sett med grytekluter og håndhåndkle som jeg har gitt vekk. Kjekt med noen små presanger i hverdagen til dem man er glad i.

Så har jeg prøvd meg på smykkelaging.
Det er jo kjekt å prøve noe nytt inn i mellom. Og smykkelaging behøver ikke ta så stor plass.
Det er også sånt man kan "ha for hånden", og gjøre litt nå og da.
Jeg skulle nok helst hatt et lite kurs først, men med å titte litt i noen bøker, se på egne smykker, og se litt på andres produksjon (Internett), fikk jeg da noe til.
Etter hvert skal jeg nok få det til på ordentlig.
Det er i hvert fall moro.

Dukken får nye klær.

Nå er jeg virkelig stolt av meg selv! Jeg klarte å løsrive meg fra sokkestrikking, og dukken har fått litt nytt.
Det ble genser, bukse og hårbånd. Foreløpig må hun gå barføtt, men jeg skal nok ordnet det.
Og så må jeg se om jeg finner mer som frister i den innholdsrike boken (se forrige innlegg).

I uka som gikk strikket jeg også et sett med håndhåndkle, oppvaskklut og to grytekluter.
Jeg hadde lyst på litt nytt på kjøkkenet nå når jeg tok vekk julepynten.
Og denne gangen ville jeg tilbake til det blå. Jeg blir visst aldri lei den fargen.

I helgen kastet jeg meg så endelig over de morsomme mamelukkene jeg fant oppskriften på hos Ellens heklekrok.
Jeg heklet dem i hvitt med blå kanter, og syntes de var veldig morsomme å hekle.
Ser at Ellen også har heklet Mamelukk-krusbrikker.
Veldig sjarmerende!
Det er forresten en stund siden Ellens heklekrok var aktiv, men jeg håper hun kommer tilbake.

Det ble sokker også! Helt umulig å kutte ut. I allefall så lenge det er en mengde restegarn "rundt om". Dessuten så er det som med kluter og håndkle; jeg kan se på tv og prate samtidig som jeg strikker.
Fikk unna et par pulsvarmere også. Det kommer vel kulde igjen, og da trenger jeg et par nye.

Nyttår og mandager og ny giv.

Jeg er i gang! Med mine nyttårsforsetter altså. Begynte med å stelle duker. Både de som ble brukt nå i julen, og de som var ferdig vasket før Jul, men ikke rullet og hengt på plass. Jeg elsker duker, og de har fått et helt klesskap for seg selv. Der henger de lett tilgjengelige pent rullet og glatte, - om jeg bare kommer så langt.
Dette nyttårsforsettet hører til under fellesbetegnelsen "rydde i det jeg ikke rakk ..." Det er mye under denne enda!
Jeg må ofte bruke lørdager og søndager til slike ting. Tidlig på dagen.
Ettermiddager og kvelder er ikke min beste arbeidstid, derfor må husarbeid jeg ikke liker gjøres mellom 0600 og 1400 på fridager.
Lurer på om det er derfor jeg liker mandager og nyttår så godt?
Begynnelsen på dagen, begynnelsen på uka og begynnelsen på året!

Så var det håndarbeidene mine. Noe annet enn bare sokker.
Jeg startet like godt med å strikke nytt håndhåndkle og klut til kjøkkenet i tynt, blått bommullsgarn.
Har enda mye bomullsgarn som må brukes opp.
Når jeg er ferdig med dette til mitt eget kjøkken, så skal jeg lage noen å ha som gaver til "jentene mine". De liker også å pynte litt på kjøkkenet.
Samtidig fant jeg fram  "Dukkestrikk" av Målfrid Gausel og noe tynt ullgarn.
og før jeg fikk sukk for meg hadde jeg begynt å strikke genser i rosa og blått.
Sokker som nesten var ferdige ble avsluttet, og nye påbegynt. Helt bevisstløst!
Jeg skulle jo IKKE strikke sokker.

Godt Nytt År

Så er vi i gang igjen; med et nytt år, med nye forsetter, med 365 dager som skal fylles med positivt innhold. I går kveld var det så lett å ramse opp alle gode forsetter, ønsker og håp for 2011, men i dag.....
Nei! Jeg har ikke tenkt å gi opp før jeg har begynt! Men det er kanskje lurt å starte med en ting om gangen.
Jeg starter med å komme i gang med slankingen igjen,. Det forekommer meg å være en god begynnelse. Etter en god slanke-høst valgte jeg å glemme hele opplegget i juleferien.
Men nå har jeg fått nok! Mer enn nok!
Jeg lengter tilbake til det sunne kostholdet.

Og så har jeg nye planer for håndarbeid og hobby.
Det skal jeg kanskje ikke si for mye om. Bare at jeg ikke skal strikke kun sokker i år.
Ettersom sokkene i fjor gikk unna som "varmt hvetebrød", så er de jo kommet til nytte. Men jeg må finne på noe annet også.
Og hvor ble det av dukkeklærne jeg skulle strikke?
Ikke har jeg jobbet med scrapbooking heller.
Og hadde det ikke vært moro å lage noen smykker?
Symaskina har vært på "legd", men nå må den hjem.
Klær må rettes på og kvikkes opp - tror jeg!
Så........... det er godt jeg har 365 dager å ta av. Eller 364 og en halv.

Glad Jul - Herlig vinter - Hjemmekos og alt for mye mat :-)

Så bra at vi har Jul hvert år! Og så deilig det er når den er hvit. Temperaturen har vært mellom - 5 og -10 grader. Det er akkurat passe på denne tiden av året.
Det har blitt lite slanking for tiden. Men etter å ha lagt av meg 17 kg i høst, lager jeg ikke noe nummer av det i juleferien. Det blir ikke tid til å spise fem måltider om dagen når man skal ut i snøen på tur, eller spille spennende spill med barn og barnebarn, eller lage mat til minst ti mennesker hele tiden.
Det verste er at når jeg setter meg i godstolen med kaffikoppen etter middagen (noen av de andre vasker jo opp og rydder), da spiser jeg litt til. Helt unødvendig, men så altfor lett.
Heldigvis kommer hverdagen igjen med jevne måltider, fornuftig mat, og tid til sokkestrikking. Eller skal jeg begynne med litt annet også. Det har jeg jo hatt planer om lenge, men så blir det sokker igjen og igjen.
Jeg har kjøpt meg noen hobbybøker som kan gi meg inspirasjon. Skal se nærmere på dem også når hverdagen kommer igjen.
Nå får jeg titte litt rundt å se om jeg finner inspirajson hos dere bloggere rundt om.
Ha en fortsatt fin romjul og en deilig nyttårshelg i vente.

Ting som betyr noe.

En gang i mai fikk jeg spørsmål fra en slektning i Ørsta, om jeg ville overta en liten spisestue i drakestil, laget av hennes bestefar (Arne Clausen).
Vi tror bordet og stolene er laget i 1904.
Marit sin bestefar var min mors onkel, og han var møbelsnekker og treskjærer.
Da jeg vokste opp, var det mange spor etter "onkel Arne" rundt om i tanter og onklers hjem.
Også hos mine foreldre.
Dette bordet med de fire stolene laget han til seg selv og familien. Det er spesielt. Både fordi det er et nydelig arbeid, men også for at det er forholdsvis lite og lett.

Marit hadde ikke lenger plass til det, og ønsket veldig at noen i familien skulle ta vare på det. Så jeg takket ja.
Nå har vi god plass, så det hadde ikke vært noe problem å få det plassert et sted i huset, men som spisebord hadde det ikke blitt bruk. Vi har jo allerede spisemøbler vi har arvet.
Jeg var derfor spent på om noen av barna mine ville falle for dette. Og det var det.
Min datter solgte sitt gamle (moderne), og satte i gang med å pusse (forsiktig).
For nedslitt og flisete var det. Etter en del pussing gikk hun over med møbelakk i en litt mørkere farge enn treverket. Jeg synest det blei veldig fint. Og det passet så utrolig godt i den ellers så moderne stua i leiligheta. Seta på stolene må nok også trekkes om etter hvert, men foreløpig står de som de er.

Nå har jeg flere ganger spist både frokost og middag her. Det gir en ekstra god følelse når barnebarnet mitt Kristian sitter på ene siden, og min datter på den andre, rundt et bord som har vært i familien i over 100 år.
Og vissheten om at både mine foreldre, besteforeldre og mest sansynlig også mine oldeforeldre i Ørsta har sittet ved det samme bordet, gir en ekstra dimensjon til måltidene.
Og så tenker jeg på Marit i Ørsta, som er raus nok til å gi i fra seg noe som jeg vet betyr mye for henne. For at det skal bli brukt videre i familien, istedet for å stå stuet vekk på et loft.

Vinter, håndarbeid og kursendring

Tida har på en måte gått fra meg denne høste. - Eller er det kanskje jeg som har sprunget fra tida?
Jeg får jo gjort mye, - er aktiv, og har det stort sett bra. Men på en måte har jeg tatt meg et pusterom fra en del ting. Blant annet blogging.
Også hagebloggen er forsømt!
Men jeg har ikke tenkt å gi meg.
Jeg har bare vært opptatt med andre viktige ting.
Helse! Det er derfor jeg legger ut bilde av meg selv. Jeg er blitt 62 år, og har pådratt meg 40 kg for mye.
At jeg her på bildet har kommet meg opp på snaufjellet, er nesten et mirakel. Alt er blitt et ork.
Vi har lagt bak oss bryllup nr. 2 denne sommeren. Og jeg har opplevd at alle de fine kjolene i butikkene ikke finnes i min størrelse. Til slutt tenkte jeg at "laken" var eneste utveg.
Det gikk heldigvis bra. Jeg fant kjole til slutt. Men jeg fant også ut at nå var nok nok.
To dager etter dette bilde, tok jeg kontakt med en venninne (som også sliter), og så var vi i gang.
I gang med å spise!
Det har vært vanskelig. Å spise 5 ganger for dag. Og komme i gang med systematisk mosjon (selv om det er lite), tar tid. Jeg må ta av den tiden som jeg ellers har brukt til blogging, husarbeid, lesing, håndarbeid og drivhus.
Det er gått 16 uker. Jeg er blitt 14 kg lettere. Maten sitter ikke lenger fast i halsen. Mosjon er fortsatt kjedelig, men nødvendig. Og jeg strikker sokker.
Nå er vi fire venninner som hjelper hverandre med å følge Grete Roede sine anbefalinger. Jeg deltok på et internettkurs i 8 uker, men har nå som mål å klare noen kilo på "egen" hånd.
Og om det tar tid og krefter, så får jeg prioritere det, men litt blogging inn i mellom skal jeg få til.

Mørke kvelder betyr mer håndarbeid

Og det er ikke lenger mulig å lure seg selv!
Høsten er her for fullt.
Da tenker jeg at nå skal garn, pinner og kroker fram igjen.
Kanskje litt annet også.
I fjor ble det kun strikking og hekling, men i år ........
Ja  "den som lever får se" heter det. 
En ting er hva man har planer om, en annen ting er hva man klarer på.
Etter 10 år der studier, jobb og familien har tatt all tid,
har jeg nå begynt å omgås gamle venner litt mer.
Vi trenger jo hverandre!
Og så skal jeg komme i gang med blogging igjen.
Den siste tiden har det blitt lite av det.
Men jeg skylder på drivhuset, hagen og lyse kvelder.
Hvem vil sitte inne da?

Tulipanfoto i regnvåt juninatt

Med kamera i hagen sent på kvelden en gang i Juni, er det lite sansynlig at resultatet blir noe særlig av en helstøpt amatør som meg. 
I alle fall ikke når regnet siler, og jeg holder på uten stativ og uten paraply.
Men poenget var faktisk ikke en fotoseanse.
Det med kamera er mer en refleks idet jeg går ut døra for å lufte meg litt før sengetid.
Ikke er jeg innstilt (ikke kamera heller) på å få til noe fint.
Men av bildene jeg  tar er det likevel et jeg velger å legge ut.
Det fasinerte meg på mer enn en måte.
Så mange dråper  som ikke rant av i samme øyeblikk de traff, - så tung bør uten at den knekker nakken, - og for meg ser det ut som om planten liker dusjen også. Smiler den litt?

Rart forresten at tulipanene står enda. Disse har stått oppreist i 3 uker nå. Hver dag like fine. Og enda har ikke et eneste kronblad falt av.

Med kamera i hagen

For en herlig tid vi er inne i nå. Etter alle snøbildene i vinter så er det fantastisk å kunne fråtse i farger. Hagen har gitt meg mange motiv, men i dag falt valget på denne tulipanen. Synest den var veldig flott akkurat slik, rett før den åpner seg.
Bildet er tatt med håndholdt kamera, Nikon D80 og objektiv Nikkor 18-135 mm (ISO 200 - F5,6 - 135mm - 1/100sek)

Det hjelper ikke å ha planer ...

Når fingrene bare "gjør" sine egne ting.
Kanskje henger det igjen etter vinteren; sjal og sokker.
Det er jo fremdeles så kaldt at hjernen sansynligvis ikke har oppfattet at det går an å bruke pinner og heklenål på andre måter.

Jeg hadde tenkt å strikke babytøy eller dukkeklær og hekle en sommerveske.
Det er ikke babyer på gang i familien, men jeg har bestilt.

Dukkeklær fordi dukken min ikke har så mye klesskift,
og jeg vet aldri når det kommer en småjente på besøk og vil låne den.
Eller jeg kunne jo ta den med på jobb (om den hadde litt klær i en koffert).

Sommerveske (av alt bomullsgarnet jeg har) med blomster av restegarn.
Jeg får se hva som skjer kommende dager.
Snart er jeg ferdig med sjalet i Mohaire, og de foreløpige siste par sokker.
Men det er jo kjekt med sokker i sommerstøvlene når vi skal i skogen å plukke bær.
Eller til fjells.
Og sjal trenger vi jo når vi sitter ute i litt kjølige sommerkvelder.

Lite tid til handarbeid, men

litt hver dag blir det gjort. 
Jeg begynte å montere lappeteppet av restegarn, men ser at jeg må hekle litt inn i mellom også for å fullføre det.
Prøvde å gjennskape samme teppe som det min bestemor en gang laget. Men ser nå at hun sansynligvis hadde to mørke omganger ytterst på hver rute, og ikke en som meg en.
Det andre strikkede pleddet venter på mer garn for å bli fullført. Og det skal bli ferdig snart. Har tenkt det skulle være teppe for kalde soldager i en hagestol.
Ellers bruker jeg restegarn til tøfler og sokker.  Det kommer jo alltid dager da man har bruk for sånne, og så er det greie små presanger.
Jeg hadde etter hvert nesten klart å tømme garnlageret for rester, men så falt jeg for fristelsen og kjøpte en del rester på en butikk med opphørssalg.
Neimen om jeg kunne la det være.
Men noen stor innsats av meg med pinner, heklekrok og nål blir det ikke for tiden.
Til det er det altfor mange småplanter som skal ha stell. Og så er det hagen da :-).

Award

I går mottok jeg denne Awarden fra Ellens Heklekrok. Ellen med alle de fine og morsomme hekleoppskriftene, som jeg før eller siden må prøve.
Eller kjøpe noen av de fine tingene hun lager. Anbefaler alle som liker å hekle og ta en tur innom hennes blogg.
Det er jo alltid slik at når man tar imot en Award, så følger det forpliktelser med. Sånn også med denne.
1. Legg ut Awarden i bloggen din

2. Gi den videre til 12 personer
3. Link til de du gir den til
4. Gi de beskjed om awarden

5. Link til den du har fått den av

Å velge blant alle de flotte bloggene jeg er innom er ikke lett, men jeg begynner og ser hvor jeg havner:
Mormors verden - Mors hjerterom - Solveigs lek med garn og pinner - Hverdagssnublerier - Mitt litt om mere - Ruskomsnusk - Ett Maxat ställe - Strikkebeste i bloggverda - Hobbygåsa - Hjerterommet
Så langt ble det bare ti, om jeg skal unngå å sende til dem som allerede har fått denne.
Skal jeg være helt ærlig - og det skal man jo - så synest jeg vi skulle begrense spredning til 3 (ikke 7 og 12). Da ble det kanskje lettere for flere å motta og sende videre Awarder. Men nå er det kanskje "som å banne i kirken" å si noe slikt, men jeg tar sjansen. 
Jeg er uansett glad for de som tilfaller meg, og sender en varm tanke til avsendere. 
Ha ei deilig helg med mye vår i lufta.

Med kamera i skogen

Det er ikke så veldig mye vår i skogen enda.
Men jeg tok kamera med og prøvde å fange noe av stemninga.
Etter en lang, hvit vinter ligger det enda snøflekker igjen.
Myrer er enda frosne.
Men det varer nok ikke lenge.
Bekkene renner friskt og skummende,
og det er rikelig med småfugler i trærne.
En uke til, eller kanskje to,
og vi vil se knopper som begynner å åpne seg.
Da kommer nok hoggormen fram,
og frosken legger egg i dammene.

I dag blei det macro

Nå er det lenge siden jeg brukte macroobjektivet.
Det var liksom ikke det som fristet mest i vinter med all snøen.
Strikking og hekling var da i fokus.
Men i dag blomstret den første og andre Pelargoniumen,
og da måtte jeg prøve.
Jeg prøvde meg først uten stativ,
men fant fort ut at skulle det bli ordentlig,
så måtte jeg ha "støttekontakten" min.

Moro var det, selv om det bare ble 
8 - 10 bilder jeg var fornøyd med etter mer enn to timer med kamera og pc. 
Jeg blir vel bedre etter hvert. 
Dette var jo bare oppvarmingen :-)

Hektiske dager.

Det har nok vært delvis bloggtørke her hos meg i det siste.
Enda jeg hverken har sluttet å strikke,
lese, bruke kamera eller andre ting.
Det er bare slik at det trivielle har tatt overhånd.
Og så har jeg vel heller sittet og lest litt hos andre bloggere,
framfor å skrive selv.
Men nå er det nesten Påske, og da kan jeg glede meg over noen fridager.
Denne første har jeg brukt til planter inne
(alle pellisene som skal ha stell,
og noen gamle planter som måtte få ny jord),
og den første spretten med hagearbeid.

Men så kom regnet igjen, og jeg krøp inn i varmen til strikketøyet mitt.
Det er for tiden et koseteppe av Gjesdal-garn.
Ikke noe nytt håndarbeid dette,
men nå begynner jeg å se enden på det,
og da gir jeg litt ekstra på.
Og så er der plutselig ikke mer garn.
Eller har jeg bare gjemt det for godt?

I går var vi på jubileumsfest for skolen hvor min mann tilbringer mesteparten av sin tid.
Vi fikk en fantastisk god middag.
Og det beste var forretten; Jordskokksuppe med fenalårchips.
Bordene var nydelig pyntet med fine blomsteroppsatser.
Jeg klarte å mase meg til en hjem, for så slapp de å stå på skolen til ingen nytte over helgen.
I morgen får jeg se til å pynte med resten av blomstene jeg har kjøpt inn til helgen (det tok helt av i blomsterbutikken), og ellers rydde litt i mine håndarbeid.
Må snart få oversikt over alle ufoene.

Enda et sjal

Så blei endelig sjal nr. 2 i Sandnes mini-palett ferdig.
Jeg var skeptisk på fargen, men når sjalet var ferdig,
så var jeg fornøyd likevel.
Og nå tror jeg at neste gang jeg er innom garnbutikken,
så kjøper jeg meg et nøste til -
i en annen farge.
Det jeg liker best med dette garnet,
er at det er velidig lett og behagelig.
Det er viktig når nakken er ømtålig.
I motsetning til det blå sjalet jeg strikket først,
har jeg denne gangen heklet en enkel kant med fastmasker rundt hele sjalet.

Sol i Mars.

MARS!

Og det er dager det ikke snør,
og det er det lyst og lett.
Selv om  snøen enda ikke viser tegn til å forsvinne.

Men vi vet jo alle
at for hver dag
så jobber naturen både ovenfra
og nedenfra.
Og en dag finner vi  snøklokker, krokus og alle de andre vårtegna
vi er så glade i.

På dagtid drypper det av istappene,
og det blir flere og flere fugler på foringsplassen
og i trærne rundt.
De synger også.
Jeg tror ikke det er noe jeg innbiller meg når jeg sier
at sangen deres blir gladere og gladere for hver dag.
Det er fremdeles meisene som dominerer,
Enda er det mye innetid etter jobb, og den blir nok brukt mest til håndarbeid.
Husarbeid frister ikke om kvelden.

Men etter OL  har jeg satt ned tempo litt med strikkingen.
Har jo ikke samme tidspress på meg lenger (føler jeg).
Ingen tar rundetider, og medaljene er delt ut!.
Noen omganger på sokker med mønster  hver kveld.
i tillegg til de vanlige sokkene og tøflene.
Prøver meg på et ensfarget mønsterstrikk også, men vet ikke hva det skal bli.
Kanskje pannebåndt. Eller sjal. Eller ....?

Langrenn, skiskyting eller skøyter ...

.....jeg strikker i samme tempo. Nesten. 
Egentlig hadde jeg tenkt å strikke en kort jakke nå under OL,  men jeg har ikke tid til å tenke eller lese oppskrifter.
Nå handler det om å bruke rutinene, og det som sitter i fingrene.
Jeg er av dem som liker sportssendingene, og ser så mye som jeg kan.
Ute laver det ned med mer snø.
Jeg synest ikke så mye om det lenger, men jeg har jo ikke noen innflytelse på været.
Det er bare å finne andre ting å glede seg over,
og så være veldig forsiktig når man må ut å kjøre bil.
I dag passerte jeg fire langtransporter som sto fast i bakkene.
Jeg ser ikke fram til å kjøre på jobb i morgen.
Enda snør det tett.
Men inne har jeg det deilig.
Skihopp med bronsemedalje, curling og langrennsprint, og noen kjekke strikketøy.
Jeg hadde noen garnrester som ikke ville være til "noe", helt til jeg fant på å strikke mini-tøfler.
Synest de ble veldig søte, og godt egnet til små presanger.

Ikke alt blir vellykket

 

Sjal og lue i Kitten Mohaire er ferdig. Men sjalet blei litt rart i halsen, og ettersom det er nesten umulig å rekke opp dette garnet, så gjorde jeg det ferdig som det var.
Nå strikker jeg et nytt, men på en litt annen måte.

Skulle tro at jeg var ferdig med sokker på ei stund, men jeg har en del "restegarn" som må brukes.
Da er det veldig lett å strikke sokker.
Og enda er det noen i familien som ikke har fått nok.

Bildet i midten viser noen av krystallkrukkene jeg har kjøpt i vinter.
Jeg må bare slutte å titte innom QXL og tilsvarende.
Desverre er jeg helt hekta på skåler og diverse glass. 
En tur innom Fretex er usunt for lommeboka. Tro det eller ei!
For ikke å snakke om plassmangel.
Men det er vanskelig. Det er jo så mye fint.