Fristelser over alt....

Nå skal Lilja få ny kjole igjen. Denne gangen må jeg strikke str. 12 måneder.
Da kan hun bruke den i sommer!  Orginalfargene er veldig fine, men det tror jeg de to lillafargene og hvit blir også.  Enkel å strikke.

Men jeg kan jo ikke bare strikke på en ting. Ikke når garn frister på butikken.
Et sjal med hullmønster til sommerkveldene er på gang. Noen omganger hver kveld, inn i mellom kjolen og restegarn-sokker.



Babysokker blir det en del av, men så er det straks noen små som må få en hilsen,
Det er veldig greit å ha en liten kurv som kan fylles igjen i løpet av noen kvelder foran TV.



Så blir jeg veldig fristet til å strikke fine sommerlabber til jentene mine også.
Fristelsen dukker opp når jeg titter innom flinke og flittige bloggere.
Så når kurven for de små er full, da gir jeg etter for den fristelsen også.

LANG KVIL FOR HOBBYBLOGGEN

Sånn må det av og til bli. Dagene er så fulle av alt mulig, så da må noe legges til side.
For meg har det vært blogging.  Jeg har heller prioritert å titte innom andre sine, og det er koselig.
Jeg får nye ideer, og lyst til å gjøre alt mulig jeg ikke har tid til.
For samme hvor jeg snur og vender på det, så vil døgnet ikke ha mer enn 24 timer, og jeg er ikke lenger "ung og prek". Det vil si at jeg bruker mer krefter på jobben i dag enn for bare 10 år siden.
Når jeg da er ferdig med den for dagen, og handling, middag og litt husarbeid er gjennomført, så er "gamlemor" litt tom. Da er det lett å gripe til de allerede påbegynte handarbeid, eller som nå på våren, -en tur i drivhuset.
Men nå skal jeg prøve å få litt liv i bloggen igjen. Ikke minst for å dokumentere for meg selv at jeg faktisk gjør noe utenfor arbeidstiden. Det er kjekt å titte litt tilbake.
Jeg må bare ønske meg selv lykke til.

BABYSOKKER av restegarn

Disse sokkene er lette å strikke, og er veldig greie når jeg vil bli kvitt litt restegarn.
Og så er det så kjekt å ha liggende til små gaver/hilsner til de nyfødte rundt om.
Det går ikke så mye garn til disse, og farge 2 går det nesten ingenting av.
Dermed får jeg brukt de små restenøstene også.

Rotedag

Forrige innlegg het "Urter og slikt".   Og slikt, det er blant annet sitroner. Akkurat nå er nemlig sitroner billig, Jeg ville gjøre som min svigerinne i Hellas;   lage limonaden selv.
Og selvfølgelig må det gjøres når jeg er i gang med urter og olje og krydder.  Krydder skal jeg komme tilbake til senere.  Nå er det sitronene det gjelder.
Jeg har ikke sitruspresse (ønsker meg), så dette må gjøres på en annen måte.
Men jeg gidder ikke presse for hånd.  Så da skreller jeg heller sitronene, og putter dem i mikseren.
Jeg setter inn den dingsen som skal sile saften fra fruktkjøttet.
Det går bare ikke!!!
Så vekk med den, og på an igjen med maskina på fullt. (ikke forstørr bilda - da kommer sitron-skvettene på vinduet fram). Jeg glemte det lille lokket på toppen.

Dette blir grøt. Sitrongrøt! "Hastverk er lastverk" heter det jo. Enig!
Så må alt siles da. Jeg står tilbake med en litt tykk saft, tilsetter den litt vann, og varmer den opp til ca 60 grader. Deretter rører jeg i sukker.
Fyller det hele på en tom vannflaske (1,5 l), og setter det i kjøleskapet.
Tilbake har jeg fruktmasse-grøten.  Og hva skal jeg bruke den til. Kaste den kan jeg jo IKKE!
Problemet løste seg: Litt sukker i den også, tilsetter vann, varmer den opp, og vips en herlig drikk for influensasyke familiemedlemmer.
"Ikke så galt at det ikke er godt for noe", og kanskje litt sunt også (hvis vi ser vekk fra sukkeret).
Ja, ja. Neste gang gjør jeg det litt annerledes.

Urter og slikt!

En av mine hobbyer er dyrking (i beskjeden målestokk) og bruk av urter. Jeg bruker dem som smakstilsetting, te og som "medisin".
Og jeg har en urokkelig tro på at det hjelper mot det meste :-).
Gjennom hele sommeren bruker jeg urtene friske, men passer på å få tørket og frosset ned en del.
Noen av urtene er jo grønne i hagen gjennom hele vinteren. Holder snøen seg unna, så har jeg dem  for hånda.
Men nå har jeg altså vært på ferietur til Hellas, og da skjer det som må skje. Jeg kommer hjem med kofferten full av olivenolje, urter og krydder og litt annet.
Olivenolje får jeg av familien. Kaldpresset jomfruolje. Godt for alt mulig. Den beste i verden!
Så har min svigerinne, som vanlig, fått tak i noe spennende. Ekstra god Oregano, eller en eller annen tørket sak jeg aldri skjønner hva er, og selvfølgelig oliven-såpe, laubær og gresk brennevin fra en eller annen plass "up north".

Ja, og så oliven fra hagen. Men hva gjør jeg med 2 kg umodne oliven?
"Jo", sier min svigerinne "Du lager saltlake av vann og havsalt, og så slår du den over oliven.
Legg press på, så alle bærene er dekket. Så skifter du saltlake hver morgen i fem dager før du lar dem stå i siste laken i 7 dager til"
Jeg er i gang, men lurer virkelig på om dette kan bli bra.
Oljen vet jeg så vel hva jeg skal gjøre med.
En liten flaske blir fylt med basilikumblader og olje, en annen flaske får to fedd hvitløk og noen biter chilipepper før oljen blir etterfylt.
En flaske skal brukes til kroppspleie.
I følge min svigerinne skal min tørre hud smøres med olje en gang i uken.
Og det skal gjøres ordentlig. Helst av min mann, som bør sette av et par timer til dette.
Denne flasken har fått et par stilker med lavendel.
En flaske olje er også kommet med ekspress fra familien i nord.
Den er tilsatt en eller annen slags blomst som gjør den oransje på farge.
Flaskene  er stort sett små Tsipouro- eller Ouzoflasker tømt under hyggelige måltider på Tavernaer i nabolaget.
Eller funnet på loppemarked og lignende. Små skal de være. Og helst mørke.
Og midt oppi alt dette får jeg en kraftig forkjølelse, eller kanskje er det influensa.
Sa ikke jeg at alle disse urtene og oljen er medisin!
Forebyggende og helbredende!
Men ikke denne gangen. Jeg er så syk som aldri før!
Kanskje jeg har fått for mye av noe?

Det går ikke så fort ....

... når man skal gjøre mange ting på en gang.
Og nå er det jakken til Lilja det går tregt med. Da strikker man et gjestehåndlkle, noen sokker, og så hekler jeg litt på Bestemorsteppe.
Jeg prøver å få tid til litt smykkelaging også, men det er ikke nok fritid til alt. Noen av de jeg har laget denne uken, er alt solgt. Og noe skal med meg på ferietur til Hellas.
Det er jo fine gaver å ha med seg til svigerinne og venner.

Det skal bli deilig å få noen dager med høgere temperatur.
Enda er temperaturene rundt 30 grader, og da er det herlig å gå ut på terrassen tidlig om morgenen og nyte soloppgangen. Hva vi ellers skal gjøre? Vi tar det som det kommer! En dag om gangen.
Men enda er det litt å gjøre her hjemme før vi drar.

Strikk og smykkelaging; litt av begge deler

Kjolen til Lilja begynner å bli ferdig.
Litt festing av tråder og knapper på skuldrene, så er den klar.  Dvs det blir jo en stund til hun kan bruke den.  Det er greit det.
Bestemor skal jo strikke jakke, lue og sokker også.
Og jeg er ikke sikker på om det går like fort.
Jeg begynte på jakken, men det virket litt klønete når jeg skulle strikke mønsteret fram og tilbake.
Så har jeg noe å bryne hjernen min på.  Garnet var forresten veldig godt å strikke.
Håper det holder seg like fint når det blir brukt og vasket.

Litt smykkelaging blir det også. For tiden går det i Amethyst, Sodalitt og Lapis Lazuli.  Etter sommeren var lageret av smykker nesten tomt, så nå tenker jeg fram mot høst og vinter og julemarked.

Tid for "Hulter til bulter"-blogg.

Det har vært stille på denne bloggen lenge nok nå.
Tiden har ikke strukket til, selv om fingrene alltid har noe å gjøre.
Hagen får jo mye av oppmerksomheten, men heller ikke om den blogger jeg så flittig.
Nå er kveldene blitt lengre, og jeg har mer tid inne.
Noe av den blir brukt i hobbykroken.
 Det vil si; krokene.
Jeg har noe for hånden "over alt".
Perler og smykkeutstyr har for tida sin plass på spisebordet i stua.
Strikke- og hekletøy i sofakroken, og på tv-rommet.

I sommer tok jeg pause fra smykkelaging.
Men etterspørselen var som ellers, så nå må jeg fylle opp "butikken" igjen.

Og så fikk vi barnebarn nr. 3 i august. En deilig liten jente med navnet Lilja.
Ettersom familien ellers dominert av gutter, så var det ekstra moro med jente.
Og nå hekler jeg "bestemors"-teppe til henne i lilla og hvitt.
Samtidig strikker jeg kjole.  Det er moro.
Nå skal jeg ta meg en tur rundt i Blogglandia. Se hva dere holder på med.
Håper alle får ei fin helg, og en flott håndarbeidshøst.

Snart vår, lengre dager og arbeidsglede

Jeg kjente det da jeg våknet i morges! Til øsende pøsende regn og plussgrader. Nå er det vår!
Da kan jeg begynne oppryddingen i hagen, bruke mer tid i drivhuset, og likevel få tid til andre kjekke gjøremål. Vinduspuss er ikke en av dem, men det må vel til det også.
Smykkelagingen har tatt mye tid i det siste. Men det er moro.
Bestillinger gjør at jeg setter av litt tid hver ettermiddag til å lage noe nytt. Og til nå har det gått unna.
Selvfølgelig blir det tid til litt strikking og hekling også.
Det er ideelt arbeid når jeg ser på tv.
Bortsett fra når jeg ser fotballkamp!
Da gjør jeg så mye feil at jeg må rekke opp etterpå.
Søndagens Brann-kamp blei en fantastisk opptur hva fotball angår,
men strikketøyet gikk det skitt med.
I kveld er det musikkøving. Det gleder jeg meg også til.
Mandager er flotte dager! Starten på en helt ny uke!



Ettersom jeg ikke har noen nettbutikk hvor smykkene mine kan legges ut til salg, lager jeg noen kollasjer her på bloggen. Også på Facebook ligger de, men foreløpig bare på min private side. Er du interessert i å se nærmere på dem der, kan du bare legge deg til som venn HER

Smykkelaging opp og i mente

Dagene går utrolig fort, og så er de så altfor korte! Ja, selv om dagene både er lengre og lysere, så blir de ikke lange nok. Jeg har prøvd å ta litt av natten til bruk, men det gir ikke uttelling. Tvert om tar det jeg vinner sent på kveld mye av energien om dagen. Så får jeg vel heller innse at jeg ikke rekker alt jeg har lyst til.

For tiden er det drivhuset som frister. Nå spirer det der, og jeg prikler og planter om. Herlige stunder!

Inne er det smykkelaging som tar tid. Og etter en tid med prøving og feiling, så er det mer og mer som får "stemplet" godkjent.

Jeg har hatt stor glede av å gi små gaver til venner og familie, men har etter hvert også fått spørsmål om salg. Det blir et lite "problem" ettersom jeg jo bor slik til at jeg ikke er lett tilgjengelig.

Da er det godt å ha en blogg og Facebook. Så nå legger jeg ut noen bilder begge steder.

Jeg har alltid vært glad i stein. Og da barna var små holdt jeg på med en del steinsliping. Nå når jeg lager smykker merker jeg at det fortsatt er stein jeg liker å jobbe mest med. Men jeg prøver også andre ting. Plast derimot blir for lett i min hånd.

Metallet er nikkelfritt, og tester på meg selv og venner som er ømtålige for nikkel viser at det går fint. Sølv har jeg også arbeidet litt med, og kommer nok til å gjøre mer av det etter hvert.

Det blir tid til strikking og hekling også inn i mellom. Det er jo fint håndarbeid sammen med TV-titting.

Men jeg er lite kreativ på det området for tiden. Det går i det samme. Med enkle arbeider som ikke trenger så mye telling. Og uansett så er der alltid noen som vil ha flere sokker og mamelukk-grytekluter :-).

Det begynner å bli en del av dem!

Jeg fikk jo bare så lyst til å prøve å lage smykker! Og så tok det helt av. Først var det et par halskjeder. Så måtte jeg bare lage øredobber til. Jeg elsker jo øredobber!Men se hva som skjer! Jeg setter meg ned med perler og tråd, og så er jeg i gang.Det ene drar det andre med seg, og så er det plutselig blitt en hel kolleksjon!
Bildene viser noen få sett av øredobbene. Det er blitt minst det tredoble. Og like mange halskjeder, og noen armbånd.
Snart kan jeg begynne å gi noen i gaver. Jeg har da noen venninner som kan trenge en oppmuntring. Og kanskje vil jentene mine ha noen også.  Da har jeg en unnskyldning for å lage nye. For dette liker jeg.

En kort, men deilig helg.

Selv om dagene er blitt mye lengre den siste måneden, så blir det mye tid til overs inne.
Isen ligger fortsatt i skogen, og da frister det ikke å gå dit.
Dermed blir det lite utetrim.
Denne helga har dessuten vært kort.
Mye folk på biblioteket på lørdag, gjorde sitt til at jeg ikke hadde overskudd til så mye annet enn håndarbeid.

Det har blitt mye hekling i det siste.Og når jeg først var i gang med "mamelukker", så var det bare å fortsette.
I alle fall en stund.

Jeg synest det er moro å prøve meg på litt smykker også.
Og det vel likt meg å bli "fanget" av sånne småting.
Glemmer både tid og sted, og stopper ikke før nakken protesterer.
Det er da det er godt å ha andre handarbeid å ta til.

At det er blitt lysere, betyr jo også at hagefølelsen våkner til liv.
Og etter noen timer i drivhuset i dag, innser jeg at det blir "handarbeid" der også. Det var bare herlig å kjenne jord mellom fingrene igjen.

Ingenting blomstret der ute, så helgens bukett blei kjøpt.
Tulipaner denne helgen også. De er bare helt herlige.
Og jeg nyter dem mens jeg drømmer om vår i hagen også.
Ikke bare i drivhuset.

Og så var Januar nesten over!

Så er det nesten slutt på januar - ismåneden.
Selv om det har vært snø også, så er det isen som har dominert.
Før Jul gikk jeg jo mye ned i vekt, og det var begynt å bli kjekt å bevege seg i skogen igjen. Så kom isen!
Det blei "livsfarlig" å bevege seg ute med annet enn sparkstøtting.
Nå går ikke det heller. Mye av isen har smeltet, men ikke nok til at vi kan gå trygt i skogen.
Det har dermed ikke blitt så mosjon og vektreduksjon denne måneden.
Men ned går det.
Ergometersykkelen er nødløsningen. Og nå har jeg lånt meg en rokkering
Om kvelden er jeg for trøtt til hederlig innsats på trimfronten. Da kryper jeg sammen i sofakroken med hekling og strikking.
Mamelukkene i forrige innlegg er blitt flere, og jeg har laget noen sett med grytekluter og håndhåndkle som jeg har gitt vekk. Kjekt med noen små presanger i hverdagen til dem man er glad i.

Så har jeg prøvd meg på smykkelaging.
Det er jo kjekt å prøve noe nytt inn i mellom. Og smykkelaging behøver ikke ta så stor plass.
Det er også sånt man kan "ha for hånden", og gjøre litt nå og da.
Jeg skulle nok helst hatt et lite kurs først, men med å titte litt i noen bøker, se på egne smykker, og se litt på andres produksjon (Internett), fikk jeg da noe til.
Etter hvert skal jeg nok få det til på ordentlig.
Det er i hvert fall moro.

Dukken får nye klær.

Nå er jeg virkelig stolt av meg selv! Jeg klarte å løsrive meg fra sokkestrikking, og dukken har fått litt nytt.
Det ble genser, bukse og hårbånd. Foreløpig må hun gå barføtt, men jeg skal nok ordnet det.
Og så må jeg se om jeg finner mer som frister i den innholdsrike boken (se forrige innlegg).

I uka som gikk strikket jeg også et sett med håndhåndkle, oppvaskklut og to grytekluter.
Jeg hadde lyst på litt nytt på kjøkkenet nå når jeg tok vekk julepynten.
Og denne gangen ville jeg tilbake til det blå. Jeg blir visst aldri lei den fargen.

I helgen kastet jeg meg så endelig over de morsomme mamelukkene jeg fant oppskriften på hos Ellens heklekrok.
Jeg heklet dem i hvitt med blå kanter, og syntes de var veldig morsomme å hekle.
Ser at Ellen også har heklet Mamelukk-krusbrikker.
Veldig sjarmerende!
Det er forresten en stund siden Ellens heklekrok var aktiv, men jeg håper hun kommer tilbake.

Det ble sokker også! Helt umulig å kutte ut. I allefall så lenge det er en mengde restegarn "rundt om". Dessuten så er det som med kluter og håndkle; jeg kan se på tv og prate samtidig som jeg strikker.
Fikk unna et par pulsvarmere også. Det kommer vel kulde igjen, og da trenger jeg et par nye.

Nyttår og mandager og ny giv.

Jeg er i gang! Med mine nyttårsforsetter altså. Begynte med å stelle duker. Både de som ble brukt nå i julen, og de som var ferdig vasket før Jul, men ikke rullet og hengt på plass. Jeg elsker duker, og de har fått et helt klesskap for seg selv. Der henger de lett tilgjengelige pent rullet og glatte, - om jeg bare kommer så langt.
Dette nyttårsforsettet hører til under fellesbetegnelsen "rydde i det jeg ikke rakk ..." Det er mye under denne enda!
Jeg må ofte bruke lørdager og søndager til slike ting. Tidlig på dagen.
Ettermiddager og kvelder er ikke min beste arbeidstid, derfor må husarbeid jeg ikke liker gjøres mellom 0600 og 1400 på fridager.
Lurer på om det er derfor jeg liker mandager og nyttår så godt?
Begynnelsen på dagen, begynnelsen på uka og begynnelsen på året!

Så var det håndarbeidene mine. Noe annet enn bare sokker.
Jeg startet like godt med å strikke nytt håndhåndkle og klut til kjøkkenet i tynt, blått bommullsgarn.
Har enda mye bomullsgarn som må brukes opp.
Når jeg er ferdig med dette til mitt eget kjøkken, så skal jeg lage noen å ha som gaver til "jentene mine". De liker også å pynte litt på kjøkkenet.
Samtidig fant jeg fram  "Dukkestrikk" av Målfrid Gausel og noe tynt ullgarn.
og før jeg fikk sukk for meg hadde jeg begynt å strikke genser i rosa og blått.
Sokker som nesten var ferdige ble avsluttet, og nye påbegynt. Helt bevisstløst!
Jeg skulle jo IKKE strikke sokker.

Godt Nytt År

Så er vi i gang igjen; med et nytt år, med nye forsetter, med 365 dager som skal fylles med positivt innhold. I går kveld var det så lett å ramse opp alle gode forsetter, ønsker og håp for 2011, men i dag.....
Nei! Jeg har ikke tenkt å gi opp før jeg har begynt! Men det er kanskje lurt å starte med en ting om gangen.
Jeg starter med å komme i gang med slankingen igjen,. Det forekommer meg å være en god begynnelse. Etter en god slanke-høst valgte jeg å glemme hele opplegget i juleferien.
Men nå har jeg fått nok! Mer enn nok!
Jeg lengter tilbake til det sunne kostholdet.

Og så har jeg nye planer for håndarbeid og hobby.
Det skal jeg kanskje ikke si for mye om. Bare at jeg ikke skal strikke kun sokker i år.
Ettersom sokkene i fjor gikk unna som "varmt hvetebrød", så er de jo kommet til nytte. Men jeg må finne på noe annet også.
Og hvor ble det av dukkeklærne jeg skulle strikke?
Ikke har jeg jobbet med scrapbooking heller.
Og hadde det ikke vært moro å lage noen smykker?
Symaskina har vært på "legd", men nå må den hjem.
Klær må rettes på og kvikkes opp - tror jeg!
Så........... det er godt jeg har 365 dager å ta av. Eller 364 og en halv.

Glad Jul - Herlig vinter - Hjemmekos og alt for mye mat :-)

Så bra at vi har Jul hvert år! Og så deilig det er når den er hvit. Temperaturen har vært mellom - 5 og -10 grader. Det er akkurat passe på denne tiden av året.
Det har blitt lite slanking for tiden. Men etter å ha lagt av meg 17 kg i høst, lager jeg ikke noe nummer av det i juleferien. Det blir ikke tid til å spise fem måltider om dagen når man skal ut i snøen på tur, eller spille spennende spill med barn og barnebarn, eller lage mat til minst ti mennesker hele tiden.
Det verste er at når jeg setter meg i godstolen med kaffikoppen etter middagen (noen av de andre vasker jo opp og rydder), da spiser jeg litt til. Helt unødvendig, men så altfor lett.
Heldigvis kommer hverdagen igjen med jevne måltider, fornuftig mat, og tid til sokkestrikking. Eller skal jeg begynne med litt annet også. Det har jeg jo hatt planer om lenge, men så blir det sokker igjen og igjen.
Jeg har kjøpt meg noen hobbybøker som kan gi meg inspirasjon. Skal se nærmere på dem også når hverdagen kommer igjen.
Nå får jeg titte litt rundt å se om jeg finner inspirajson hos dere bloggere rundt om.
Ha en fortsatt fin romjul og en deilig nyttårshelg i vente.

Ting som betyr noe.

En gang i mai fikk jeg spørsmål fra en slektning i Ørsta, om jeg ville overta en liten spisestue i drakestil, laget av hennes bestefar (Arne Clausen).
Vi tror bordet og stolene er laget i 1904.
Marit sin bestefar var min mors onkel, og han var møbelsnekker og treskjærer.
Da jeg vokste opp, var det mange spor etter "onkel Arne" rundt om i tanter og onklers hjem.
Også hos mine foreldre.
Dette bordet med de fire stolene laget han til seg selv og familien. Det er spesielt. Både fordi det er et nydelig arbeid, men også for at det er forholdsvis lite og lett.

Marit hadde ikke lenger plass til det, og ønsket veldig at noen i familien skulle ta vare på det. Så jeg takket ja.
Nå har vi god plass, så det hadde ikke vært noe problem å få det plassert et sted i huset, men som spisebord hadde det ikke blitt bruk. Vi har jo allerede spisemøbler vi har arvet.
Jeg var derfor spent på om noen av barna mine ville falle for dette. Og det var det.
Min datter solgte sitt gamle (moderne), og satte i gang med å pusse (forsiktig).
For nedslitt og flisete var det. Etter en del pussing gikk hun over med møbelakk i en litt mørkere farge enn treverket. Jeg synest det blei veldig fint. Og det passet så utrolig godt i den ellers så moderne stua i leiligheta. Seta på stolene må nok også trekkes om etter hvert, men foreløpig står de som de er.

Nå har jeg flere ganger spist både frokost og middag her. Det gir en ekstra god følelse når barnebarnet mitt Kristian sitter på ene siden, og min datter på den andre, rundt et bord som har vært i familien i over 100 år.
Og vissheten om at både mine foreldre, besteforeldre og mest sansynlig også mine oldeforeldre i Ørsta har sittet ved det samme bordet, gir en ekstra dimensjon til måltidene.
Og så tenker jeg på Marit i Ørsta, som er raus nok til å gi i fra seg noe som jeg vet betyr mye for henne. For at det skal bli brukt videre i familien, istedet for å stå stuet vekk på et loft.

Vinter, håndarbeid og kursendring

Tida har på en måte gått fra meg denne høste. - Eller er det kanskje jeg som har sprunget fra tida?
Jeg får jo gjort mye, - er aktiv, og har det stort sett bra. Men på en måte har jeg tatt meg et pusterom fra en del ting. Blant annet blogging.
Også hagebloggen er forsømt!
Men jeg har ikke tenkt å gi meg.
Jeg har bare vært opptatt med andre viktige ting.
Helse! Det er derfor jeg legger ut bilde av meg selv. Jeg er blitt 62 år, og har pådratt meg 40 kg for mye.
At jeg her på bildet har kommet meg opp på snaufjellet, er nesten et mirakel. Alt er blitt et ork.
Vi har lagt bak oss bryllup nr. 2 denne sommeren. Og jeg har opplevd at alle de fine kjolene i butikkene ikke finnes i min størrelse. Til slutt tenkte jeg at "laken" var eneste utveg.
Det gikk heldigvis bra. Jeg fant kjole til slutt. Men jeg fant også ut at nå var nok nok.
To dager etter dette bilde, tok jeg kontakt med en venninne (som også sliter), og så var vi i gang.
I gang med å spise!
Det har vært vanskelig. Å spise 5 ganger for dag. Og komme i gang med systematisk mosjon (selv om det er lite), tar tid. Jeg må ta av den tiden som jeg ellers har brukt til blogging, husarbeid, lesing, håndarbeid og drivhus.
Det er gått 16 uker. Jeg er blitt 14 kg lettere. Maten sitter ikke lenger fast i halsen. Mosjon er fortsatt kjedelig, men nødvendig. Og jeg strikker sokker.
Nå er vi fire venninner som hjelper hverandre med å følge Grete Roede sine anbefalinger. Jeg deltok på et internettkurs i 8 uker, men har nå som mål å klare noen kilo på "egen" hånd.
Og om det tar tid og krefter, så får jeg prioritere det, men litt blogging inn i mellom skal jeg få til.

Mørke kvelder betyr mer håndarbeid

Og det er ikke lenger mulig å lure seg selv!
Høsten er her for fullt.
Da tenker jeg at nå skal garn, pinner og kroker fram igjen.
Kanskje litt annet også.
I fjor ble det kun strikking og hekling, men i år ........
Ja  "den som lever får se" heter det. 
En ting er hva man har planer om, en annen ting er hva man klarer på.
Etter 10 år der studier, jobb og familien har tatt all tid,
har jeg nå begynt å omgås gamle venner litt mer.
Vi trenger jo hverandre!
Og så skal jeg komme i gang med blogging igjen.
Den siste tiden har det blitt lite av det.
Men jeg skylder på drivhuset, hagen og lyse kvelder.
Hvem vil sitte inne da?

Tulipanfoto i regnvåt juninatt

Med kamera i hagen sent på kvelden en gang i Juni, er det lite sansynlig at resultatet blir noe særlig av en helstøpt amatør som meg. 
I alle fall ikke når regnet siler, og jeg holder på uten stativ og uten paraply.
Men poenget var faktisk ikke en fotoseanse.
Det med kamera er mer en refleks idet jeg går ut døra for å lufte meg litt før sengetid.
Ikke er jeg innstilt (ikke kamera heller) på å få til noe fint.
Men av bildene jeg  tar er det likevel et jeg velger å legge ut.
Det fasinerte meg på mer enn en måte.
Så mange dråper  som ikke rant av i samme øyeblikk de traff, - så tung bør uten at den knekker nakken, - og for meg ser det ut som om planten liker dusjen også. Smiler den litt?

Rart forresten at tulipanene står enda. Disse har stått oppreist i 3 uker nå. Hver dag like fine. Og enda har ikke et eneste kronblad falt av.